Gjeldsordning: den lovfestede nødutgangen

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Gjeldsordning er den lovfestede nødutgangen når gjelden har blitt umulig å håndtere: en offentlig, regulert ordning som gir deg fem år med stramt, men forutsigbart budsjett – og sletter restgjelden til slutt. Her er vilkårene, prosessen og hverdagen, slik reglene ser ut etter endringene i 2025.

La oss slå fast én ting først: Gjeldsordning er ingen fallitterklæring. Det er en rettighet Stortinget har gitt nettopp fordi noen havner i gjeld de aldri vil klare å betjene – etter sykdom, samlivsbrudd, konkurs eller år med dyre forbrukslån. I 2024 søkte rundt 4 500 personer, og om lag 2 300 fikk innvilget ordning. Bak tallene står helt vanlige folk som valgte en ryddig vei ut fremfor et liv på evig inkassojakt.

Hva er gjeldsordning?

Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven fra 1992 er en avtale – eller om nødvendig en tvungen ordning fastsatt av retten – mellom deg og alle kreditorene dine. I en avgrenset periode, normalt fem år, betaler du det du faktisk klarer, mens du beholder nok til et nøkternt livsopphold. Når perioden er fullført, slettes resten av gjelden som var omfattet av ordningen. Hele prosessen administreres av namsmannen og er gratis.

Gjeldsordningen er altså noe annet enn en avdragsavtale med et inkassobyrå: Den samler alle kreditorene i ett oppgjør, den er lovregulert – og den har en slutt.

Vilkårene: varig ute av stand – og ikke støtende

To hovedvilkår må være oppfylt (gjeldsordningsloven § 1-3). For det første må du være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine: Det holder ikke med en midlertidig betalingsknipe – gjelden må være så stor målt mot inntekten din at det er urealistisk at du noen gang betjener den fullt ut.

For det andre må en gjeldsordning ikke virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet. Her vurderes blant annet hvordan gjelden oppsto og hvor fersk den er – ordningen skal ikke fungere som en snarvei for den som nettopp har lånefinansiert et forbruk i visshet om at regningen aldri skulle betales. Vurderingen er konkret, og namsmannen veileder deg om hvordan din situasjon ligger an.

Enklere fra 2025: egenforsøkskravet er fjernet

Tidligere måtte du dokumentere at du selv hadde forsøkt å komme til en ordning med kreditorene før du kunne søke – et krav som stanset mange i døra. Fra 1. januar 2025 er egenforsøkskravet fjernet: Du søker namsmannen direkte, uten først å måtte forhandle med et titalls kreditorer på egen hånd.

Det er likevel lurt å få hjelp til å rydde i tallene før du søker. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39 er gratis, og kommunen har lovpålagt gjeldsrådgivning – se oversikten over gratis hjelp ved gjeldsproblemer.

Prosessen: fra søknad til fastsatt ordning

1. Søknad til namsmannen. Du leverer søknad med full oversikt over gjeld, inntekter, utgifter og eiendeler. Kontaktinformasjon finner du i katalogen over namsfogdene.
2. Åpning av gjeldsforhandling. Er vilkårene oppfylt, åpnes gjeldsforhandling. Åpningen kunngjøres og registreres i Løsøreregisteret.
3. Fire måneders betalingsutsettelse. Fra åpningen får du fire måneders utsettelse med betalingen (gjeldsordningsloven § 3-4), mens forslaget til ordning utarbeides.
4. Frivillig eller tvungen ordning. Godtar alle kreditorene forslaget, er en frivillig gjeldsordning på plass. Hvis ikke, kan tingretten fastsette tvungen gjeldsordning – kreditorer som nekter uten god grunn, kan altså ikke blokkere løsningen.

Fem år med livsopphold: hverdagen i ordningen

I ordningsperioden – normalt fem år – lever du på faste livsoppholdssatser pluss rimelige boutgifter. Alt du tjener utover dette, går til fordeling mellom kreditorene. Satsene er de samme som ved utleggstrekk og justeres hvert år 1. juli.

Det er et stramt budsjett, men det er forutsigbart: Ingen nye inkassobrev, ingen overraskende trekk – du vet hva du har å leve for, hver måned, hele perioden. En nøktern bolig kan du ofte beholde; det vurderes konkret ut fra husstandens behov og boligens verdi. Perioden kan settes kortere enn fem år når særlig belastende forhold tilsier det.

Til slutt: restgjelden slettes

Når ordningsperioden er fullført, slettes den gjelden som var omfattet av ordningen og ikke ble dekket underveis. Det er hele poenget: en reell ny start, ikke en pause. Gjeldsordning mer enn én gang er mulig, men hovedregelen er tidligst fem år etter fullført ordning – ordningen er ment som en engangsmulighet.

Underveis er gjeldsordningen synlig i kredittopplysningene dine, men også her er reglene til å leve med: Opplysningen om åpning kan bare brukes i inntil ett år, ordningen står så lenge den varer – og etter fullført ordning skal opplysningen bort. Alt om dette finner du i naboartikkelen om anmerkninger under og etter gjeldsordning.

Mer stoff om livet med og etter gjeldsproblemer – rettigheter, erfaringer og veier videre – finner du hos vår samarbeidsside Gjeldsoffer.info.

Ofte stilte spørsmål

Mister jeg boligen hvis jeg får gjeldsordning?

Ikke nødvendigvis. En nøktern bolig som dekker husstandens rimelige behov, kan ofte beholdes – det vurderes konkret ut fra boligens verdi, boutgiftene og hva kreditorene taper på løsningen. Er boligen klart mer verdt enn behovet tilsier, kan salg bli en del av ordningen. Namsmannen veileder deg om hvordan dette slår ut i din situasjon.

Hvor lenge varer en gjeldsordning?

Normalperioden er fem år. Den kan settes kortere når særlig belastende forhold gjør en full periode urimelig – for eksempel høy alder eller alvorlig sykdom – men fem år er utgangspunktet de aller fleste må regne med. I tillegg kommer saksbehandlingstiden frem til ordningen er på plass, inkludert de fire månedene med betalingsutsettelse etter åpning.

Kan jeg få gjeldsordning mer enn én gang?

Ja, det er mulig, men terskelen ligger i regelverket: Hovedregelen er at ny gjeldsordning tidligst kan komme på tale fem år etter at forrige ordning er fullført. Gjeldsordningen er ment som en engangsmulighet for en reell ny start, og gjentatte ordninger vil lettere kunne anses som støtende overfor kreditorene.

Hva skjer hvis økonomien min endrer seg underveis?

Da skal du melde fra til namsmannen. Ordningen kan endres begge veier: Får du høyere inntekt, kan kreditorene ha krav på mer; mister du inntekt eller får større nødvendige utgifter, kan betalingsplanen justeres ned. Å holde tilbake opplysninger er derimot risikabelt – det kan i verste fall føre til at ordningen oppheves.