Anmerkning så lenge utlegget står: § 22-unntaket forklart

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

De fleste har hørt at en betalingsanmerkning maksimalt kan stå i fire år. For utleggsanmerkninger er det en sannhet med et stort unntak: Tvangsforretninger kan brukes i kredittopplysning så lenge de er registrert i det offentlige registeret – og det kan være lenger enn fire år. Her får du hele regelen, fristene i registrene og trumfkortet som slår alt: oppgjør.

Unntaket står i kredittopplysningsloven § 22 og er en av de viktigste – og minst kjente – reglene for deg som har fått utlegg. Den forklarer hvorfor et utleggspant kan skygge for lånesøknaden din i fem år, hvorfor et langvarig utleggstrekk gir anmerkning i hele trekkperioden, og hvorfor en kreditor med nye rettslige skritt kan forlenge bruken av en anmerkning med fire nye år.

Men regelen har også en lys side: Fristene er absolutte, slettingen i registrene skjer i stor grad automatisk – og gjør du opp kravet, gjelder ingen av fristene lenger. Da skal anmerkningen bort straks.

Hovedregelen: fire år – og ikke mer

Utgangspunktet i kredittopplysningsloven § 21 er klart: En opplysning skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år regnet fra den datoen den første gang ble lovlig registrert. Etter fire år skal anmerkningen ut av kredittvurderingene, uansett om kravet fortsatt er ubetalt. Denne fireårsregelen, og de andre fristene i loven, er gjennomgått i artikkelen om slettefristene og fireårsregelen.

Men § 21 tar et forbehold: «med mindre annet følger av dette kapitlet». Og det gjør det – i paragrafen rett etter.

§ 22-unntaket: så lenge utlegget står registrert

Kredittopplysningsloven § 22 første punktum lyder: «Opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet så lenge de er registrert i det relevante offentlige registeret.»

Det betyr i praksis: Så lenge et utleggspant står i Løsøreregisteret eller grunnboken, eller et utleggstrekk står registrert som løpende, kan kredittopplysningsbyråene bruke opplysningen – også etter at det har gått fire år. Klokken som teller mot fire år, er med andre ord satt ut av spill for tvangsforretninger; det er registeret som styrer.

Fristene i registrene: 5 år, 3 år – eller så lenge trekket løper

Når § 22 knytter anmerkningen til registreringen, blir det avgjørende å vite hvor lenge selve registreringen står. Reglene er forskjellige for de tre typene:

Et utleggspant som kreditor ikke rydder opp i, kan altså gi anmerkning i fem år – ett år lenger enn den vanlige maksfristen. «Intet til utlegg» har kortest registertid med sine tre år; hva den registreringen betyr og hvorfor den likevel veier tyngst, kan du lese i artikkelen om «intet til utlegg» – den tyngste anmerkningen. For pant i bolig er det ingen automatisk sletting i det hele tatt – der må slettemeldingen komme fra kreditor, slik det er forklart i artikkelen om grunnboken og tinglyst pant.

Når registreringen først er slettet, faller § 22-grunnlaget bort. Da er det de alminnelige reglene som gjelder for eventuell videre bruk av opplysningen – med fireårsfristen som ytre ramme.

Nye rettslige skritt: fire nye år

§ 22 har et andre punktum som er lett å overse: «En fordring som ikke kan tvangsinndrives, kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt.»

Regelen retter seg mot krav der tvangsinndriving ikke (lenger) er mulig. Poenget er todelt. For kreditor: Ved å ta nye rettslige skritt – for eksempel en ny forliksklage eller en ny utleggsbegjæring – kan bruken av opplysningen forlenges med fire nye år. For deg: Uten nye rettslige skritt løper fristen ut, og anmerkningen skal bort.

Her møter kredittopplysningsreglene foreldelsesreglene. Et foreldet krav kan ikke tvangsinndrives – og kan dermed heller ikke gi grunnlag for nye anmerkningsrunder. Men vær oppmerksom på at foreldelse sjelden inntrer av seg selv i inkassosaker: Utleggsbegjæringer, forliksklager, delbetalinger og signerte avtaler avbryter alle foreldelsen og gir kreditor nye frister. Hvordan dette samspillet virker, kan du lese mer om i artikkelen om foreldelse av gjeld.

§ 24-trumfen: oppgjør slår alle frister

Uansett hvor lenge § 22 tillater at en utleggsanmerkning brukes, finnes det én regel som trumfer alt: kredittopplysningsloven § 24. «Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.» Ingen unntak, ingen ventetid.

Det gjelder også utleggsanmerkninger. Datatilsynet har slått fast at en oppgjort fordring ikke lenger skal brukes i kredittopplysningsvirksomhet, men slettes eller flyttes til historisk arkiv – selv om selve registreringen i Løsøreregisteret eller grunnboken ennå ikke er slettet, for eksempel fordi kreditors slettemelding lar vente på seg. Byrået kan altså ikke gjemme seg bak registeret når du kan dokumentere at kravet er betalt. Hele denne mekanismen er utdypet i artikkelen om sletting straks ved oppgjør.

Slik rydder du opp i praksis

For å bli helt ferdig med en utleggsanmerkning bør du lukke begge sporene – både kredittopplysningen og registreringen:

1. Dokumenter oppgjøret. Ta vare på kvittering eller sluttoppgjør fra kreditor eller inkassoselskapet. Dokumentasjonen er nøkkelen i alle neste steg.
2. Krev sletting hos byråene. Send krav om sletting av den oppgjorte anmerkningen til kredittopplysningsbyråene, med dokumentasjonen vedlagt. Bruk gjerne malen krav om sletting av oppgjort anmerkning.
3. Få slettet selve utlegget. Be kreditor eller prosessfullmektig sende slettemelding til Løsøreregisteret – for pant i bolig også til Kartverket. Somler de, kan du be namsmannen oppheve utlegget; se malen be namsmannen slette oppgjort utlegg.
4. Kontroller resultatet. Sjekk kredittopplysningene dine etter noen uker. Står anmerkningen fortsatt, purr skriftlig og vis til dokumentasjonen.

Nekter kreditor å melde oppgjør, eller svarer de ikke, finnes det egne virkemidler – de er gjennomgått i artikkelen om når kreditor ikke melder oppgjør til namsmannen.

Ofte stilte spørsmål

Stemmer det at alle betalingsanmerkninger slettes etter fire år?

Nei, ikke alle. Fire år er hovedregelen i kredittopplysningsloven § 21, men tvangsforretninger – utleggspant, utleggstrekk og «intet til utlegg» – kan brukes så lenge de står registrert i det offentlige registeret, etter unntaket i § 22. Et utleggspant uten slettemelding står i fem år i Løsøreregisteret, og et løpende utleggstrekk står så lenge trekket varer. Betaler du kravet, skal anmerkningen derimot slettes straks.

Kan kreditor forlenge anmerkningen i det uendelige?

Ikke uten å foreta seg noe. Forlengelse etter § 22 krever nye rettslige skritt, for eksempel en ny utleggsbegjæring – og hvert skritt koster gebyr og forutsetter at kravet fortsatt kan forfølges rettslig. Et foreldet krav kan ikke tvangsinndrives og kan da heller ikke gi nye anmerkningsrunder. I praksis vil kreditor veie kostnaden mot utsikten til dekning, men et krav som holdes i live med jevnlige rettslige skritt, kan følge deg lenge. Da er oppgjør eller gjeldsordning de reelle utveiene.

Jeg har betalt, men utlegget står fortsatt i registeret – har byrået lov til å bruke anmerkningen?

Nei. Etter kredittopplysningsloven § 24 skal en oppgjort fordring ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet, og Datatilsynet har presisert at dette gjelder selv om registreringen ennå står i registeret. Send byrået dokumentasjon på oppgjøret og krev sletting – og be samtidig kreditor sende slettemelding til registeret, slik at også selve heftelsen forsvinner. Hjelper ikke det, kan du be namsmannen oppheve utlegget.

Gjelder § 22-unntaket også gjeldsordning og konkurs?

Nei, gjeldsordning og konkurs følger egne regler. For gjeldsordning gjelder kredittopplysningsloven § 23: Opplysning om åpnet gjeldsforhandling kan brukes i maksimalt ett år, mens en registrert gjeldsordning kan brukes så lenge ordningen varer. § 22 handler spesifikt om tvangsforretninger i fast eiendom og løsøre – altså utleggene – og om fordringer som ikke kan tvangsinndrives.