Gjenpartsbrevet: kopien du alltid skal få

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Hver eneste gang noen får utlevert kredittopplysninger om deg, skal du samtidig og gratis få en kopi – gjenpartsbrevet. Det er lovens innebygde varslingssystem, og leser du brevene dine, oppdager du både feil og svindelforsøk før de rekker å gjøre skade.

Gjenpartsbrevet er grunnen til at ingen kan kredittsjekke deg i det skjulte. Søker du om lån, handler på faktura eller tegner et abonnement, går det en forespørsel til et kredittopplysningsbyrå – og i samme øyeblikk som byrået utleverer opplysningene, plikter det å sende innholdet til deg. Mange kaster brevene uåpnet eller sveiper bort varselet på mobilen. Det er synd, for gjenpartsbrevet er en gratis vaktbikkje du allerede abonnerer på.

Hva loven krever: samtidig og gratis

Kredittopplysningsloven § 18 er kort og klar: «Ved utlevering av kredittopplysninger om fysiske personer skal gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet i kredittopplysningene samtidig sendes vederlagsfritt til den registrerte.» Tre ting er verdt å merke seg. For det første gjelder plikten hver utlevering – ikke bare den første. For det andre skal gjenparten sendes samtidig med utleveringen, ikke i en månedlig oppsummering. For det tredje er den gratis – et byrå kan aldri ta betalt for gjenpartsbrev.

Plikten ligger hos kredittopplysningsbyrået, ikke hos virksomheten som bestilte kredittsjekken. Får du ikke gjenpartsbrev, er det altså byrået du skal konfrontere. Flere nyttige forbrukerforklaringer på brevene og begrepene i bransjen finner du også hos Opplysningskontoret.

Dette står i gjenpartsbrevet

• Hvem som har fått utlevert kredittopplysninger om deg – navnet på virksomheten som bestilte kredittsjekken.
• Hva som ble utlevert: opplysningene byrået ga fra seg, typisk grunndata, kredittscore og eventuelle betalingsanmerkninger.
• Hvilket byrå som sto for utleveringen – nyttig når du skal følge opp, siden hvert byrå bare kjenner sine egne utleveringer.

Gjenpartsbrevet gir deg dermed to kontrollpunkter i ett: du ser om innholdet er riktig (stemmer scoren, står det anmerkninger der som skulle vært slettet?) og om utleveringen er legitim (hadde denne virksomheten saklig behov for å sjekke deg?). Vil du kontrollere flere måneder samlet, gir innsynsretten deg oversikt over alle utleveringer siste seks måneder.

Digitale gjenpartsbrev: SMS og e-post med innlogging

Gjenpartsbrevet kom historisk i posten – derav navnet – men loven krever ikke papir. Byråene kan levere gjenparten digitalt, og flere gjør det: du får et varsel per SMS eller e-post om at det er utlevert kredittopplysninger om deg, og logger inn hos byrået for å lese selve innholdet. Både Dun & Bradstreet og Experian tilbyr slik digital levering. Innloggingen er ikke et fordyrende mellomledd, men en sikkerhetsmekanisme – innholdet i en kredittvurdering skal ikke ligge åpent i en e-post eller SMS som andre kan komme til.

Gjenpartsbrev, kredittvarsel eller forhåndsvarsel?

Begrepene brukes om hverandre, men det er faktisk to forskjellige varsler med hver sin paragraf:

Gjenpartsbrevet forteller altså at noen har sett opplysningene dine; forhåndsvarselet forteller at noe nytt er registrert – og gir deg 14 dager til å kreve retting før opplysningen kan brukes. Datatilsynet og byråene sier «gjenpartsbrev», lovens ord i § 19 er «forhåndsvarsel», og «kredittvarsel» brukes synonymt med gjenpartsbrev. Hele registrerings-varselet har vi behandlet for seg i slik skal du varsles før og ved registrering – og begrepet er kort forklart i ordlisten.

Gjenpartsbrevet som svindelvarsler

Den kanskje viktigste grunnen til å lese gjenpartsbrevene: de avslører misbruk av identiteten din tidlig. Prøver noen å handle på faktura, tegne abonnement eller søke kreditt i ditt navn, utløses det normalt en kredittsjekk – og dermed et gjenpartsbrev til deg, ikke til svindleren. Et gjenpartsbrev fra en virksomhet du aldri har hatt kontakt med, er derfor et varsku du ikke skal ignorere.

1. Kontakt virksomheten som kredittsjekket deg. Avklar hva forespørselen gjelder, og gjør det klart at du ikke har bestilt noe, dersom det stemmer.
2. Avvis avtalen skriftlig. Er det opprettet et kundeforhold eller sendt en vare i ditt navn, bestrid kravet straks – du skal ikke betale for andres bestillinger.
3. Vurder kredittsperre. En gratis kredittsperre stanser nye kredittsjekker og gjør identiteten din nesten ubrukelig for svindlere. Ved reelt identitetstyveri bør du også anmelde forholdet til politiet.
4. Klag ved ulovlig sjekk. Hadde virksomheten ikke saklig behov, kan du klage – fremgangsmåten står i ulovlig kredittsjekk: slik klager du.

Fikk du ikke gjenpartsbrev?

Oppdager du – for eksempel gjennom innsyn – at det er gjort utleveringer uten at du har mottatt gjenpartsbrev, bør du reagere. Sjekk først at byrået har riktig adresse og at et digitalt varsel ikke er avvist eller havnet i søppelpost. Deretter tar du det opp med byrået skriftlig: gjenpartsplikten i § 18 er ufravikelig, og gjentatte brudd kan du klage inn for Datatilsynet, som kan ilegge overtredelsesgebyr.

Ofte stilte spørsmål

Koster gjenpartsbrevet noe, eller kan byrået kreve gebyr?

Nei, gjenpartsbrevet er alltid gratis for deg. Loven sier uttrykkelig at gjenparten skal sendes «vederlagsfritt», og det gjelder uansett hvor mange kredittsjekker som gjøres og uansett leveringsmåte – papir eller digitalt. Mottar du noe som ligner et krav om betaling knyttet til gjenpartsbrev, er det enten en misforståelse eller et forsøk på svindel, og du bør kontakte byrået direkte.

Betyr et gjenpartsbrev at jeg har fått en betalingsanmerkning?

Nei. Gjenpartsbrevet betyr bare at noen har fått utlevert kredittopplysninger om deg – typisk fordi du har søkt om noe, handlet på faktura eller byttet leverandør. Får du derimot et forhåndsvarsel etter § 19, gjelder det registrering av en ny opplysning, for eksempel en anmerkning – og da har du 14 dager på å kreve retting før opplysningen kan brukes. Les brevet nøye; det står hvilken type varsel det er.

Hvorfor fikk jeg gjenpartsbrev fra et byrå jeg aldri har hørt om?

Virksomheten som kredittsjekket deg, velger selv hvilket byrå den bruker – og det finnes fem byråer som kredittvurderer privatpersoner i Norge. Du kan derfor få gjenpartsbrev fra et byrå du aldri har vært i kontakt med, selv om kredittsjekken er helt legitim. Det avgjørende er hvem som er oppgitt som mottaker av opplysningene, og om du kjenner igjen anledningen.

Kan jeg reservere meg mot gjenpartsbrev?

Nei – og det ville heller ikke vært lurt. Gjenpartsplikten er der for å beskytte deg, og byrået kan ikke avtale seg bort fra den. Det du derimot kan påvirke, er leveringsmåten: flere byråer tilbyr digital levering med varsel per SMS eller e-post i stedet for papirpost. Vil du ha færre kredittsjekker i det hele tatt, er kredittsperre virkemiddelet – ikke å slå av varslene.