Hvem kan registrere betalingsanmerkninger?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Det er ikke inkassoselskapet, banken eller namsmannen som «gir» deg betalingsanmerkning. Anmerkninger føres bare av kredittopplysningsforetakene – byråene – og de kan bare bruke opplysninger fra bestemte kilder, på lovens vilkår.

Mange tror at hvem som helst med et krav mot dem kan registrere en anmerkning. Slik er det ikke. Kredittopplysningsloven trekker en tydelig grense: Selve anmerkningen bor hos kredittopplysningsforetakene, mens opplysningene de bygger på, kommer fra tre hovedkilder – inkassoforetakene, Løsøreregisteret og domstolene. Kreditoren din kan altså ikke selv «sette» en anmerkning på deg, og kan heller ikke true med anmerkning utenom lovens løp.

I denne artikkelen får du oversikt over hvem som fører anmerkningene, hvor opplysningene kommer fra, og hvem som fører tilsyn. Hva som konkret kan registreres, står i naboartikkelen om hva som kan registreres som anmerkning.

Bare kredittopplysningsforetak fører betalingsanmerkninger

En betalingsanmerkning er en kredittopplysning, og kredittopplysningsvirksomhet er strengt lovregulert. Det er kredittopplysningsforetakene – i dagligtale byråene – som registrerer anmerkninger i sine registre og utleverer dem til virksomheter med saklig behov. Ingen andre har denne rollen: ikke inkassoselskapene, ikke bankene, ikke namsmannen og ikke kreditorene selv.

Det betyr noe viktig for deg: Når et inkassobrev advarer om betalingsanmerkning, er det ikke inkassoselskapet som bestemmer. Selskapet kan bare rapportere saken til byråene når lovens vilkår er oppfylt – og byråene kan bare registrere og bruke opplysningen innenfor rammene i kredittopplysningsloven.

De fem byråene som kredittvurderer privatpersoner

Ifølge Datatilsynets oversikt er det fem foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet om privatpersoner i Norge:

• Experian
• Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode)
• Creditsafe
• Bislab
• Tietoevry (Infotorg)

I tillegg finnes foretak som bare kredittvurderer virksomheter, blant andre Enin, Kredittreform, Kredittopplysningen og Proff. Alle byråene er presentert med kontaktinformasjon og innsynslenker i katalogen over byråer og instanser, og du har rett til gratis innsyn hos hvert enkelt av dem.

Siden byråene henter fra de samme kildene, vil en anmerkning i praksis finnes hos alle fem samtidig. Baksiden av samme mynt: Er en opplysning feil, må du kreve retting hos hvert byrå der feilen finnes – fremgangsmåten står i artikkelen om uriktig betalingsanmerkning.

Kilde 1: Inkassoforetakene

Den vanligste kilden til anmerkninger er inkassoforetakene. Når et krav mot deg står i inkasso, kan inkassoforetaket rapportere saken til kredittopplysningsbyråene – men kredittopplysningsloven § 10 setter klare vilkår for når opplysningen kan brukes:

• Privatpersoner: tidligst én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken – i praksis forliksklage eller utleggsbegjæring.
• Unntak: Bryter du en nedbetalingsavtale inngått med et inkassoforetak, kan anmerkning registreres uten rettslige skritt. Gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke stå som anmerkning.
• Foretak: allerede én måned etter at inkassoforetaket har sendt krav om inndrivelse – ingen rettslige skritt kreves. Enkeltpersonforetak behandles som fysiske personer, med samme vern.
• Ett krav, én anmerkning: Knytter flere inkassoopplysninger seg til samme krav, skal de registreres som én anmerkning.

Omtvistede krav skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt, med mindre innsigelsen er åpenbart grunnløs (§ 11). Og verdt å gjenta: En inkassosak i seg selv er ikke synlig for andre og gir ingen anmerkning.

Kilde 2: Løsøreregisteret – utlegg, gjeldsordning og konkurs

Den andre hovedkilden er Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene, som blant annet registrerer utleggspant, trekk i lønn, «intet til utlegg», gjeldsordning og konkurs. Namsmannen sørger for registrering av utleggspant, Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten melder inn utleggstrekk, og namsmyndigheten melder «intet til utlegg».

Kredittopplysningsbyråene henter disse opplysningene, og alle tre utfall av en utleggsforretning blir betalingsanmerkning – også når det er Skatteetaten som har holdt forretningen. Merk rollefordelingen: Namsmannen og Skatteetaten registrerer i Løsøreregisteret, men det er fortsatt byråene som fører selve anmerkningen. Mer om registeret finner du i artikkelen om hva utleggsregisteret er.

Kilde 3: Domstolene – rettskraftige dommer

Den tredje kilden er domstolene. Etter kredittopplysningsforskriften § 2 kan byråene behandle kredittopplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder, blant annet rettskraftige dommer. Taper du en pengekravssak i forliksrådet eller tingretten og dommen blir rettskraftig, kan den altså registreres som anmerkning. Det gjelder også fraværsdom – dommen som avsies når du ikke svarer på en forliksklage. Les mer i artikkelen om dom, fraværsdom og betalingsanmerkning.

Datatilsynet fører tilsyn

Frem til 1. juli 2022 måtte kredittopplysningsbyråene ha konsesjon fra Datatilsynet. Konsesjonsordningen er nå erstattet av kredittopplysningsloven og kredittopplysningsforskriften – det finnes ingen godkjenningsordning lenger, men reglene byråene må følge, er til gjengjeld lovfestet i detalj.

Datatilsynet fører tilsyn med at loven følges, og kan ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt ved brudd; den som lider tap, kan også kreve erstatning. Mener du et byrå har registrert eller utlevert opplysninger i strid med loven, kan du klage – kontaktinformasjon finner du på siden om Datatilsynet.

Hva betyr dette for deg?

Kjeden fra krav til anmerkning har altså tre ledd: en kilde (inkassoforetak, Løsøreregisteret eller domstol), et kredittopplysningsforetak som registrerer, og et lovverk som styrer hvert steg. For deg betyr det tre ting i praksis:

1. Ingen kan «true» deg inn i registrene. Anmerkning krever at lovens vilkår faktisk er oppfylt – trusler om anmerkning utenom løpet er tomme.
2. Du skal alltid varsles. Byrået skal straks sende deg kopi når noe registreres, og du har 14 dager på deg til å kreve retting før opplysningen kan brukes.
3. Feil rettes hos byråene. Er anmerkningen uriktig, retter du den hos hvert byrå – og ved uenighet kan du klage til Datatilsynet.

Ofte stilte spørsmål

Kan en kreditor eller et inkassobyrå selv registrere betalingsanmerkning på meg?

Nei. Bare kredittopplysningsforetakene fører betalingsanmerkninger. Inkassoforetaket kan rapportere en sak til byråene, men opplysningen kan først brukes når lovens vilkår er oppfylt – for privatpersoner normalt én måned etter rettslige skritt. En kreditor som truer med å «sette anmerkning på deg» utenom dette løpet, har ikke dekning for det.

Hvorfor har alle byråene den samme anmerkningen på meg?

Fordi de fem byråene henter opplysninger fra de samme kildene: inkassoforetakene, Løsøreregisteret og domstolene. En sak som rapporteres, når derfor i praksis alle byråene omtrent samtidig. Av samme grunn må retting og sletting følges opp hos hvert enkelt byrå – sjekk gjerne flere byråer hvis du vil være sikker på at en slettet anmerkning faktisk er borte overalt.

Er det et offentlig register over betalingsanmerkninger?

Nei. Det finnes ikke noe offentlig «anmerkningsregister» du kan slå opp i. Anmerkningene bor i de private kredittopplysningsforetakenes registre og utleveres bare til virksomheter med saklig behov. Løsøreregisteret er riktignok offentlig for enkelte opplysningstyper, som utleggspant, men utleggstrekk og «intet til utlegg» er skjermet for allmennheten.

Hvem klager jeg til hvis reglene er brutt?

Start alltid hos byrået: Krev retting eller sletting skriftlig, og be om begrunnelse. Byrået plikter å påvise at opplysningene er korrekte, og skal ifølge Datatilsynet svare senest innen én måned ved uenighet. Fører ikke det frem, klager du til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet og kan pålegge retting og ilegge gebyr.