Når namsmannen avslutter en utleggsforretning med resultatet «intet til utlegg», er konklusjonen at du verken har inntekt å trekke i eller eiendeler å ta pant i. Her får du vite hva namsmannen har vurdert, hvorfor denne anmerkningen veier tyngst – og veien videre.
«Intet til utlegg» høres nesten ut som en frifinnelse – kreditor fikk jo ingenting. I praksis er det motsatt: Resultatet registreres i Løsøreregisteret og blir betalingsanmerkning på lik linje med trekk og pant – og fordi det dokumenterer at ingenting fantes å hente, leses det som det tydeligste signalet om manglende betalingsevne i norsk kredittopplysning.
Samtidig gjelder det samme som for alle anmerkninger: Dette er et midlertidig merke med klare regler – automatisk sletting etter tre år, sletting straks ved oppgjør, og en lovfestet nødutgang hvis betalingsevnen mangler varig.
Kort oppsummert
- Hva det er
- Utfallet av en utleggsforretning der namsmannen verken fant inntekt å trekke i eller eiendeler å ta pant i.
- Anmerkning
- Ja. «Intet til utlegg» registreres i Løsøreregisteret og gir betalingsanmerkning – også når det er Skatteetaten som har holdt forretningen.
- Sletting
- Automatisk tre år etter utleggsforretningen – og straks dersom kravet gjøres opp før det.
- Gebyr
- 928 kroner (2026) for utleggsbegjæringen legges normalt til gjelden din – også ved «intet til utlegg».
- Foreldelse
- Forretningen avbryter foreldelsen av kravet, så gjelden forsvinner ikke av seg selv.
Hva «intet til utlegg» egentlig betyr
En utleggsforretning kan ende på tre måter: trekk i lønn eller ytelser, pant i eiendeler – eller «intet til utlegg». Det siste betyr at namsmannen har gått gjennom økonomien din og konkludert med at det ikke finnes noe som lovlig kan brukes til å dekke kravet. Inntekten er for lav til trekk, og eiendelene er enten lovbeskyttet eller ikke verdt nok til at pant og tvangssalg er aktuelt.
Konklusjonen føres inn i namsboken og meldes til Løsøreregisteret, der kredittopplysningsbyråene henter den – og den blir stående som betalingsanmerkning. Det gjelder uansett hvem som holdt forretningen: Også Skatteetatens egne utleggsforretninger gir anmerkning ved «intet til utlegg».
Dette har namsmannen faktisk vurdert
«Intet til utlegg» er ikke en skjønnsmessig avvisning. Resultatet bygger på to sett lovregler som beskytter deg og husstanden din.
Beslagsfrihet: det du alltid får beholde
Dekningsloven § 2-3 unntar en kjerne av eiendeler fra beslag: personlige eiendeler, nødvendig innbo og redskaper du trenger i arbeidet. Denne beslagsfriheten gjelder uansett hvor stort kravet er – namsmannen kan ikke ta pant i det du og familien trenger for et nøkternt, vanlig liv.
Livsopphold: det du trenger å leve av
For inntekt gjelder dekningsloven § 2-7: Du skal beholde det som med rimelighet trengs til livsopphold og bolig – trekk kan bare tas i det som er igjen. Vurderingen bygger på faste livsoppholdssatser (for en enslig 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, med tillegg per barn) pluss faktiske, rimelige boligutgifter; i barnetrygd kan det ikke trekkes. Er inntekten lavere enn summen av livsopphold og bolig, finnes det ikke rom for trekk – hvordan satsene brukes når det blir trekk, ser du i artikkelen om utleggstrekk og anmerkning.
«Intet til utlegg» betyr altså at namsmannen har konstatert at hele økonomien din går med til nødvendig livsopphold – en beskyttelse av deg, men også en opplysning som sier mye til dem som vurderer kredittverdigheten din.
Derfor veier «intet til utlegg» tyngst
Alle betalingsanmerkninger forteller at et krav er misligholdt. Men de forteller ikke det samme:
- Et utleggstrekk viser at du faktisk betaler ned gjeld – det finnes betjeningsevne, om enn presset.
- Et utleggspant viser at det finnes verdier som sikrer kravet.
- «Intet til utlegg» viser at en offentlig myndighet har undersøkt økonomien din og ikke fant noen ting – verken inntektsrom eller verdier.
For en bank eller långiver som leser kredittopplysningene, er det siste det tydeligste faresignalet som finnes: null dokumentert betjeningsevne. I praksis vil de aller fleste kredittsøknader bli avslått så lenge en slik anmerkning står – ofte er avslaget lovpålagt etter kredittvurderingsreglene i finansavtaleloven.
Én nyanse: Registreringen er skjermet – allmennheten kan ikke søke den opp; bare blant andre banker, inkassoforetak og kredittopplysningsbyråer får den utlevert. Naboen ser ingenting, men de profesjonelle aktørene gjør det. Les mer om hvem som har tilgang til utleggsopplysningene.
Gebyret som legges på gjelden
En detalj som overrasker mange: Utleggsforretningen koster penger – og regningen havner som hovedregel hos deg. Gebyret for en utleggsbegjæring er 0,69 rettsgebyr – 928 kroner i 2026 – og påløper selv om resultatet blir «intet til utlegg». Det legges normalt til gjelden sammen med renter og inndrivingskostnader.
Hver runde hos namsmannen gjør altså kravet litt større – selv når det ikke finnes noe å hente. Nettopp derfor lønner det seg å ta tak i saken i stedet for å vente på neste runde.
Treårsregelen: automatisk sletting
«Intet til utlegg» har en egen, kortere slettefrist enn andre utleggsregistreringer: Opplysningen slettes automatisk i Løsøreregisteret tre år etter at utleggsforretningen ble holdt – etter forskriften skal det skje innen to virkedager etter at treårsfristen er ute. Namsmannen kan også beslutte sletting tidligere, og du trenger ikke foreta deg noe.
To ting er viktige å vite. For det første: Så lenge registreringen står, kan byråene bruke den – tvangsforretninger er unntatt fra den vanlige fireårsgrensen; se dybdeartikkelen om hvorfor utleggsanmerkninger kan stå lenger enn fire år. For det andre: Gjør du opp kravet, skal anmerkningen slettes straks etter kredittopplysningsloven § 24. Fremgangsmåten steg for steg finner du i artikkelen om sletting av «intet til utlegg» og treårsregelen.
Foreldelsen avbrytes – gjelden forsvinner ikke av seg selv
Mange håper at gjelden foreldes mens anmerkningen står. Slik er det som regel ikke: Selve utleggsbegjæringen avbryter foreldelsen etter foreldelsesloven § 17, også når resultatet blir «intet til utlegg». Kreditor får dermed en ny foreldelsesfrist – og kan begjære ny utleggsforretning senere, for eksempel hvis inntekten din øker, med nytt resultat, nytt gebyr og ny anmerkning som mulig utfall.
Treårsregelen sletter altså anmerkningen – ikke gjelden. Derfor trenger du en plan for veien videre.
Veien videre når betalingsevnen mangler varig
«Intet til utlegg» er en offentlig bekreftelse på at økonomien ikke strekker til. Er situasjonen midlertidig – for eksempel arbeidsledighet eller sykdom – kan det være realistisk å gjøre opp når inntekten tar seg opp. Er du varig ute av stand til å betjene gjelden, er gjeldsordning den lovfestede veien ut: normalt fem nøkterne år, deretter slettes restgjelden. Siden 2025 søker du namsmannen direkte, og det koster ingenting.
- Skaff oversikt. Hent innsyn i hva som er registrert på deg, og lag en liste over alle krav, kreditorer og beløp.
- Søk gratis råd. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39 er gratis, og kommunen har lovpålagt gjeldsrådgivning.
- Vurder sporene. Midlertidig knipe: forhandle om betalingsutsettelse eller nedbetaling. Varig ubetalingsevne: søk gjeldsordning hos namsmannen.
- Følg med på slettingen. Betaler du kravet, skal anmerkningen straks bort; ellers slettes den automatisk etter tre år.
🗓️ Når skal anmerkningen bort? Sjekk verktøyet «Når slettes anmerkningen?» – velg type anmerkning og få regelen, paragrafen og datoen den senest skal være borte.
Ofte stilte spørsmål
Er «intet til utlegg» verre enn andre betalingsanmerkninger?
I kreditorenes og långivernes øyne, ja. Et utleggstrekk viser at gjeld faktisk betjenes, og et utleggspant viser at det finnes verdier. «Intet til utlegg» dokumenterer derimot at namsmannen ikke fant noen betalingsevne, og leses derfor som det tyngste faresignalet i en kredittvurdering. Til gjengjeld er slettereglene gunstigere: automatisk sletting etter tre år, mot fem år for utleggspant uten slettemelding.
Kan hvem som helst se at jeg har fått «intet til utlegg»?
Nei. Opplysninger om «intet til utlegg» er skjermet i Løsøreregisteret og kan etter tinglysingsloven bare utleveres til advokater, finansforetak, inkassobyråer, kredittopplysningsforetak og offentlige myndigheter med taushetsplikt. Privatpersoner kan ikke søke deg opp. Men fordi byråene henter opplysningen, dukker den opp som anmerkning når noen med saklig behov kredittsjekker deg – for eksempel en bank eller utleier.
Hva skjer hvis kreditor begjærer utlegg på nytt?
Det kan kreditor gjøre, gjerne når det er grunn til å tro at økonomien din er bedret. En ny utleggsforretning kan ende med trekk eller pant hvis det nå finnes noe å ta av – eller med et nytt «intet til utlegg», nytt gebyr på 928 kroner og en ny registrering med ny treårsfrist. Hver begjæring avbryter dessuten foreldelsen, slik at kravet holder seg i live.
Slettes anmerkningen hvis jeg betaler før det er gått tre år?
Ja. Etter kredittopplysningsloven § 24 skal en oppgjort fordring ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet – uavhengig av treårsfristen. Betaler du kravet med renter og omkostninger, skal anmerkningen straks ut av kredittvurderingene. Ta vare på kvittering eller sluttoppgjør, og krev sletting hos byrået med dokumentasjonen i hånden hvis anmerkningen blir stående.
Kilder og videre lesing
- tvangsfullbyrdelsesloven – reglene om utleggsforretning og namsmannens saksbehandling
- dekningsloven – beslagsfrihet (§ 2-3) og vern av livsopphold (§ 2-7)
- kredittopplysningsloven § 24 – sletting straks ved oppgjort fordring
- Brønnøysundregistrene – registrering og automatisk sletting av «intet til utlegg» i Løsøreregisteret
- foreldelsesloven § 17 – utleggsbegjæring avbryter foreldelse
- rettsgebyrloven – gebyr for begjæring om utlegg (0,69 rettsgebyr)
- Skatteetaten – utleggsforretning og betalingsanmerkning ved alle tre utfall
- NAV – gratis økonomi- og gjeldsrådgivning, telefon 55 55 33 39
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.