Hva registreres i utleggsregisteret?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Tre typer utleggsregistreringer havner i Løsøreregisteret: utleggspant, utleggstrekk og «intet til utlegg». I tillegg registreres gjeldsordning og konkurs. Her får du hver registreringstype forklart – med hvilke opplysninger som lagres om deg, og hvor lenge de blir stående.

Alle registreringstypene har én ting felles: De hentes av kredittopplysningsbyråene og blir synlige som betalingsanmerkning når noen kredittsjekker deg. Men de er svært forskjellige i innhold, i konsekvenser og i hvordan de slettes. Kjenner du forskjellene, vet du også hvor du skal sette inn støtet for å bli kvitt registreringen.

Hva utleggsregisteret er, og hvordan det henger sammen med Løsøreregisteret, kan du lese i hovedartikkelen om hva utleggsregisteret er. Her går vi i dybden på selve registreringene.

Utleggspant: pant i det du eier

Utleggspant er det utfallet av en utleggsforretning der namsmannen tar pant i en eiendel som sikkerhet for kravet – for eksempel bil, campingvogn, bankinnskudd, verdipapirer eller bolig. Du beholder normalt eiendelen, men kreditor får en tinglyst sikkerhet og kan senere begjære tvangssalg hvis kravet fortsatt ikke betales.

Namsmannen sørger for at utleggspantet registreres i Løsøreregisteret. Tas det pant i fast eiendom eller borettslagsandel, tinglyses utlegget i tillegg i grunnboken hos Kartverket – les mer om det i artikkelen om grunnboken og tinglyst pant. Utleggspant er den eneste av de tre utleggstypene som er offentlig informasjon; de to andre er skjermet for en lukket krets.

Utleggstrekk: trekk i lønn eller ytelser

Utleggstrekk betyr at en del av lønnen eller trygdeytelsen din trekkes hver måned og går til kreditor, til kravet er nedbetalt. Du skal alltid beholde nok til livsopphold og bolig etter livsoppholdssatsene – trekket tar bare av det som overstiger dette.

Fra 1. januar 2026 er det Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som melder utleggstrekk inn i Løsøreregisteret, etter innkrevingsloven § 35. Nye trekk samordnes samtidig til ett trekk per skyldner, og arbeidsgiveren din forholder seg til trekket gjennom a-meldingen. Hvordan trekket påvirker anmerkningene dine – og hverdagen – kan du lese i naboartikkelen om utleggstrekk og anmerkning.

«Intet til utlegg»: når det ikke finnes noe å ta

Finner namsmannen verken eiendeler å ta pant i eller inntekt å trekke i, avsluttes utleggsforretningen med beslutningen «intet til utlegg». Det kan høres ut som et utfall uten konsekvenser – kreditor fikk jo ingenting – men det er det motsatte: Beslutningen registreres i Løsøreregisteret, gir betalingsanmerkning og forteller enhver som kredittsjekker deg at et krav ikke lot seg inndrive.

Det er namsmyndigheten som melder «intet til utlegg» inn i registeret. Registreringen regnes gjerne som den tyngste anmerkningen av alle, fordi den signaliserer at det ikke fantes noe å hente. Hvorfor den veier så tungt, og hva du kan gjøre, er tema i artikkelen om «intet til utlegg» – den tyngste anmerkningen.

Gjeldsordning og konkurs registreres også

Løsøreregisteret inneholder mer enn utlegg. Åpner namsmannen gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, kunngjøres og registreres det – og det samme gjelder en fastsatt gjeldsordning og en åpnet konkurs. Disse registreringene er, i likhet med utleggspant, offentlige.

Også de brukes i kredittopplysning, men med egne frister: Opplysning om åpnet gjeldsforhandling kan brukes i maksimalt ett år, mens en registrert gjeldsordning kan brukes så lenge ordningen varer. Detaljene finner du i artiklene om anmerkninger under og etter gjeldsordning og personlig konkurs og betalingsanmerkning.

Hvilke opplysninger registreres om deg?

Registreringen skal identifisere både deg og saken. I praksis registreres blant annet:

• Hvem saken gjelder: navn og fødselsnummer (eller organisasjonsnummer for foretak), slik at registreringen entydig knyttes til riktig person.
• Saksopplysninger: saksnummer og dato for utleggsforretningen eller beslutningen.
• Hva slags registrering det er: utleggspant, utleggstrekk eller «intet til utlegg» – for utleggspant også hva det er tatt pant i.

Det er disse opplysningene kredittopplysningsbyråene henter og bruker som grunnlag for betalingsanmerkningen. Vil du se nøyaktig hva som er registrert på deg, har du rett til innsyn – både hos byråene og hos Brønnøysundregistrene.

Hvor lenge står hver registrering?

Slettereglene er forskjellige for hver type – og de avgjør også hvor lenge betalingsanmerkningen kan brukes, siden opplysninger om tvangsforretninger kan brukes i kredittopplysning så lenge de står i registeret:

Uansett type gjelder kredittopplysningsloven § 24: Er kravet gjort opp, skal anmerkningen ikke lenger brukes i kredittopplysning – straks, og uavhengig av hva som fortsatt står i registeret. Les mer i artikkelen om sletting ved oppgjør.

Ofte stilte spørsmål

Registreres vanlige inkassosaker i utleggsregisteret?

Nei. En inkassosak i seg selv registreres ikke i Løsøreregisteret og er ikke synlig for andre. Registrering skjer først hvis saken går videre til tvangsfullbyrdelse og namsmannen holder utleggsforretning – da registreres utfallet, enten det ble pant, trekk eller «intet til utlegg». Inkassoanmerkninger etter rettslige skritt registreres hos kredittopplysningsbyråene, men det er noe annet enn en registrering i utleggsregisteret.

Gir alle registreringstypene betalingsanmerkning?

Ja. Utleggspant, utleggstrekk og «intet til utlegg» gir alle betalingsanmerkning – det gjelder også når det er Skatteetaten som har holdt utleggsforretningen. Åpning av gjeldsforhandling og konkurs brukes også i kredittopplysning, men med egne tidsbegrensninger. Det finnes altså ikke noe «mildt» utfall av en utleggsforretning i anmerkningssammenheng – selv et resultat der kreditor ikke fikk noe, registreres og brukes.

Står det i registeret hvor mye jeg skylder?

Registreringen knyttes til en konkret sak med saksnummer og dato, og for utleggspant fremgår det hva det er tatt sikkerhet i. Nøyaktig hvilke detaljer som vises, avhenger av registreringstypen. Vil du vite hva som faktisk står om deg, bør du bruke innsynsretten – den er gratis, og du får se opplysningene slik de brukes i kredittvurderinger av deg.

Hva skjer med registreringen hvis jeg betaler kravet?

Da skal registreringen bort. For utleggspant plikter kreditor å sende slettemelding, for utleggstrekk sørger Innkrevingsmyndigheten for sletting når trekket opphører, og anmerkningen hos byråene skal etter kredittopplysningsloven § 24 ikke brukes så snart kravet er gjort opp. Ta vare på kvittering og sluttoppgjør, så har du dokumentasjonen klar hvis noe blir hengende igjen.