«Ett trekk»-reformen: Innkrevingsloven 2026 – og hva den betyr for anmerkningene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

1. januar 2026 trådte den nye innkrevingsloven i kraft. Statens innkreving er samlet i én Innkrevingsmyndighet i Skatteetaten, og nye utleggstrekk samordnes til ett trekk per person via a-meldingen. Her får du oversikten over reformen – og svaret på det viktigste spørsmålet for deg med gjeldsproblemer: Hva betyr den for betalingsanmerkningene?

Før 2026 kunne en skyldner ha flere trekk løpende samtidig – ett fra namsmannen, ett fra Statens innkrevingssentral, ett fra skatteoppkreveren og ett fra NAV Innkreving. Trekkene var dårlig samordnet, og summen kunne bli uoversiktlig både for skyldneren og for arbeidsgiveren som skulle gjennomføre dem. Innkrevingsloven av 2025 rydder opp i dette gjennom en gradvis reform som vil pågå i flere år fremover.

For anmerkningenes del er hovedbudskapet beroligende enkelt: Reformen endrer hvem som administrerer trekkene og hvordan de gjennomføres – men ikke reglene for hva som gir anmerkning, hvor anmerkningene kommer fra, eller når de skal slettes.

Hva er innkrevingsloven 2026?

Innkrevingsloven ble vedtatt 25. april 2025 og gjelder fra 1. januar 2026. Loven er selve fundamentet i det Skatteetaten kaller «fremtidens innkreving»: en flerårig omlegging av hvordan staten krever inn ubetalte krav – fra skatt og avgifter til bøter, gebyrer og bidrag. Målet er én dør inn, bedre samordning og mer forutsigbarhet for skyldneren.

For deg som skylder penger, er de to viktigste grepene at innkrevingen er samlet hos én myndighet – og at trekk i inntekt samordnes til ett trekk. Begge deler rulles ut gradvis, så i en overgangsperiode vil gammelt og nytt system leve side om side.

Innkrevingsmyndigheten: én statlig innkrever

Med loven er Statens innkrevingssentral, skatteinnkrevingen og bidragsinnkrevingen samlet i én Innkrevingsmyndighet i Skatteetaten. Det som før var flere parallelle innkrevere med hver sine systemer, blir én aktør med samlet oversikt over statens krav mot deg.

For skyldnere betyr det færre motparter å forholde seg til for statlige krav – og på sikt én samlet kanal for betalingsavtaler og innsyn. Private krav følger fortsatt det vanlige sporet: inkasso, eventuelle rettslige skritt og utleggsbegjæring til namsmannen. Namsmannen består altså – reformen samler statens egen innkreving, den fjerner ikke den alminnelige namsmyndigheten.

Ett samordnet trekk per person

Kjernen i reformen er trekksamordningen. Skatteetaten har formulert det slik: «Fra 2026 begynner vi å samordne dette, slik at én inntektsmottaker bare kan ha ett enkelt trekk i inntekt.» I stedet for at flere kreditorer konkurrerer om hver sin bit av lønnen din med hvert sitt trekk, skal kravene samles i ett trekk med én trekkprosent eller ett trekkbeløp – og med livsoppholdet ditt vernet i bunnen.

Rent praktisk formidles trekket til arbeidsgiveren din gjennom a-meldingen, den månedlige rapporteringen arbeidsgivere allerede bruker til lønn og skattetrekk. Arbeidsgiver forholder seg dermed til ett trekk per ansatt, uansett hvor mange krav som ligger bak. Hvordan et utleggstrekk besluttes, hvor mye du skal beholde etter livsoppholdssatsene, og hva trekket betyr for kredittvurderingen din, er tema i naboartikkelen om utleggstrekk og anmerkning.

Gradvis utrulling: 2026 til 2029

Reformen skjer ikke over natten. Samordningen gjelder nye trekk og utrulles gradvis gjennom 2026, mens eksisterende trekk etter gammelt system avvikles i en overgangsperiode frem mot 2029. Har du i dag et løpende trekk som ble besluttet før reformen, fortsetter det inntil det er nedbetalt eller fanges opp av det nye systemet.

I overgangsårene kan du derfor fortsatt oppleve at et gammelt og et nytt trekk eksisterer parallelt i systemene. Er du i tvil om hva som faktisk trekkes og for hvilke krav, har du rett til å få oversikt – spør Innkrevingsmyndigheten eller namsmannen, som har veiledningsplikt.

Hva betyr reformen for betalingsanmerkningene?

Her er det viktigste å holde fast i: Det finnes ikke noe nytt offentlig «utleggsregister» hos Skatteetaten. Registreringen som gir betalingsanmerkning, skjer fortsatt i Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene – akkurat som før. Det som er nytt, er hvem som melder inn: Innkrevingsmyndigheten melder inn utleggstrekkene etter innkrevingsloven § 35, mens namsmyndigheten melder «intet til utlegg». Utleggspant registreres som før av namsmannen.

Dermed gjelder de kjente prinsippene fullt ut også etter reformen:

• Alle tre utfall av en utleggsforretning – trekk, pant og «intet til utlegg» – gir betalingsanmerkning. Se anmerkning etter utleggsforretning.
• Kredittopplysningsbyråene henter utleggsopplysningene fra Løsøreregisteret – også de skjermede opplysningene om trekk og «intet til utlegg».
• Utleggsanmerkninger kan brukes så lenge utlegget står registrert, og «intet til utlegg» slettes automatisk etter tre år.
• Oppgjør trumfer alt: En oppgjort fordring skal ikke lenger brukes i kredittopplysning.

Reformen flytter altså rørleggingen under panseret – men anmerkningsreglene, registeret og rettighetene dine er de samme. Hva som ellers ligger i registeret, kan du lese om i artikkelen om hva som registreres i utleggsregisteret.

§ 35-slettingen: ryddigere sletting når trekket opphører

På ett punkt gir reformen deg en klar forbedring. Innkrevingsloven § 35 gjør Innkrevingsmyndigheten ansvarlig ikke bare for å registrere utleggstrekkene i Løsøreregisteret, men også for å sørge for sletting når trekket opphører – og etter forskriften skal slettingen skje straks. Et trekk opphører når alle kravene er dekket eller bortfalt, eller når det har gått to år siden siste innbetaling under trekket.

Ansvaret for at registeret ryddes, ligger dermed hos én profesjonell myndighet med systemstøtte – ikke hos den enkelte kreditor. Det reduserer risikoen for at et ferdig nedbetalt trekk blir stående og gi anmerkning lenger enn det skal. Men kontroller likevel selv: Sjekk kredittopplysningene dine når trekket er ferdig, og krev sletting hvis anmerkningen henger igjen. Fremgangsmåten står i artikkelen om sletting av anmerkning etter utleggstrekk.

Ofte stilte spørsmål

Gir det nye systemet færre betalingsanmerkninger?

Nei, ikke i seg selv. Reglene for når en anmerkning kan registreres, er uendret: Utleggstrekk, utleggspant og «intet til utlegg» gir anmerkning som før, og registreringen skjer fortsatt i Løsøreregisteret. Det reformen kan bidra til, er ryddigere sletting – Innkrevingsmyndigheten skal sørge for at trekk slettes fra registeret straks de opphører, slik at anmerkninger ikke blir stående ved en feil.

Betyr «ett trekk» at alle gamle trekk forsvant 1. januar 2026?

Nei. Samordningen gjelder nye trekk og rulles ut gradvis gjennom 2026, mens trekk besluttet etter det gamle systemet avvikles i en overgangsperiode frem mot 2029. I noen år fremover kan gammelt og nytt derfor leve side om side. Et løpende trekk fortsetter til kravene er dekket eller trekket fanges opp av det nye systemet – og det gir anmerkning så lenge det står registrert.

Har Skatteetaten fått et eget register over utleggene mine?

Nei. Det finnes ikke noe nytt offentlig utleggsregister hos Skatteetaten. Innkrevingsmyndigheten administrerer trekkene, men registreringen som gir betalingsanmerkning, skjer som før i Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene. Opplysninger om utleggstrekk og «intet til utlegg» er dessuten skjermet der – de kan bare utleveres til blant andre banker, inkassoforetak og kredittopplysningsbyråer, ikke til allmennheten.

Hvem kontakter jeg om trekket mitt etter reformen?

For samordnede trekk under det nye systemet er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten riktig adresse – for eksempel hvis du mener trekket er satt for høyt eller økonomien din er endret. Gjelder det et eldre trekk eller et utleggspant besluttet av namsmannen, kan du kontakte namsmannen, som har veiledningsplikt. Er du usikker, spør begge: Du har rett til å få vite hva som trekkes, for hvilke krav og med hvilket grunnlag.