Utleggsforretning: slik foregår den

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

En utleggsforretning er namsmannens svar på kreditors utleggsbegjæring: trekk i lønn, pant i eiendeler – eller «intet til utlegg». Her følger vi prosessen fra begjæring til avholdt forretning: gebyret, beslagsreglene, livsoppholdssatsene, de tre utfallene og klagemulighetene dine.

Utleggsforretningen er selve arbeidshesten i norsk tvangsinndrivelse – det er her de aller fleste tvangssakene mot privatpersoner ender. Den føles dramatisk, men er i realiteten en strengt regelstyrt prosess der du har flere rettigheter enn mange tror: Du skal varsles, du skal få uttale deg, du skal beholde nok å leve av, og du kan klage.

Hva som kreves før kreditor kan begjære utlegg – tvangsgrunnlag og tovekersvarsel – har vi dekket i oversikten hva er tvangsfullbyrdelse. Her starter vi der begjæringen er sendt.

Fra begjæring til berammet forretning

Prosessen starter med at kreditor eller inkassoselskapet sender en utleggsbegjæring til namsmannen. Namsmannen kontrollerer at vilkårene er oppfylt, og du får deretter beskjed om begjæringen med en frist til å uttale deg. Det er et viktig vindu: Du kan betale, dokumentere innsigelser mot kravet, gi opplysninger om økonomien din – eller forsøke å få til en ordning med kreditor før forretningen avholdes.

Selve forretningen avholdes som regel som kontorforretning – namsmannen treffer beslutningen på kontoret, uten at du er til stede. Du får resultatet tilsendt i namsboken. En grundig gjennomgang av hele løpet, med frister og skjemaer, finner du hos vår samarbeidsside om utleggsforretning.

Gebyret: 928 kroner – rett på gjelden din

En begjæring om utlegg koster 0,69 rettsgebyr. Med rettsgebyret på 1 345 kroner i 2026 blir det 928 kroner. Gebyret betales i utgangspunktet av kreditor som begjærer utlegget – men det legges normalt til gjelden din, sammen med inkassokostnader og forsinkelsesrenter som allerede har påløpt.

Verdt å merke seg: Gebyret påløper også når forretningen ender med «intet til utlegg». At du ikke hadde noe å ta, gjør altså ikke saken billigere. Rettsgebyret justeres årlig, så satsen gjelder for 2026.

Hva kan namsmannen ta beslag i?

Namsmannen kan i utgangspunktet ta utlegg i det du eier og i inntekten din – men dekningsloven setter viktige grenser, kjent som beslagsfrihet:

• Personlige eiendeler som klær og vanlige bruksting kan ikke tas (dekningsloven § 2-3).
• Nødvendig innbo til deg og husstanden er beskyttet – innenfor rimelige rammer.
• Arbeidsredskaper og annet du trenger for å tjene til livets opphold, er som hovedregel fredet.
• Av inntekten skal du beholde det du med rimelighet trenger til livsopphold og bolig (dekningsloven § 2-7).
• Barnetrygd kan det ikke trekkes i.

I praksis betyr det at utleggspant oftest tas i bolig, bil, båt, bankinnskudd eller verdipapirer – ikke i sofaen og kjøleskapet.

Livsoppholdssatsene: dette skal du beholde

Ved utleggstrekk brukes faste livsoppholdssatser for å beregne hva du skal sitte igjen med etter trekket – i tillegg til faktiske, rimelige boligutgifter. Satsene justeres 1. juli hvert år; disse gjelder fra 1. juli 2026 til 30. juni 2027:

Boligutgifter kommer altså i tillegg til satsene. Mener du at trekket ikke lar deg beholde det loven gir deg rett til – for eksempel fordi utgiftene dine har økt – kan du be namsmannen endre trekket, eller klage.

De tre utfallene

1. Utleggstrekk. Namsmannen beslutter trekk i lønn eller trygd. Trekket går via arbeidsgiver eller NAV til kravet er dekket, innenfor grensene livsoppholdssatsene setter.
2. Utleggspant. Namsmannen tar pant i noe du eier – typisk bolig, bil eller konto. Pantet gir kreditor sikkerhet og kan senere danne grunnlag for tvangssalg, men eiendelen blir ikke automatisk solgt.
3. «Intet til utlegg». Har du verken trekkbar inntekt eller eiendeler det kan tas pant i, avsluttes forretningen med «intet til utlegg» – ofte omtalt som den tyngste anmerkningen, fordi den forteller at det ikke var noe å hente.

Klage: namsmannens avgjørelser kan overprøves

Er du uenig i namsmannens avgjørelse – for eksempel i at det ble tatt pant i en bestemt eiendel, eller i størrelsen på et trekk – kan du klage etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-16 og 7-24. Klagen settes frem for namsmannen, som kan omgjøre avgjørelsen selv; ellers går den videre til tingretten. Klag skriftlig, begrunn konkret, og legg ved dokumentasjon på inntekt og utgifter der det er relevant.

Anmerkningen som følger

Alle tre utfall registreres i Løsøreregisteret og blir betalingsanmerkning – det gjelder også utleggsforretninger holdt av Skatteetaten og Innkrevingsmyndigheten. Hvordan og når anmerkningen oppstår, kan du lese i artikkelen om anmerkning etter utleggsforretning.

Og like viktig: Anmerkningen forsvinner ikke alltid av seg selv når saken er ute av verden. Hva som skal til – slettemelding, treårsregelen for «intet til utlegg» og kravet om sletting ved oppgjør – står i guiden om å slette anmerkning etter utleggsforretning.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg møte opp under utleggsforretningen?

Nei, som regel ikke. De fleste utleggsforretninger avholdes som kontorforretning, der namsmannen treffer beslutningen basert på begjæringen, offentlige registre og opplysningene du har gitt. Du får resultatet tilsendt i namsboken etterpå. Nettopp derfor er det så viktig å svare på foreleggelsen og gi riktige opplysninger om økonomien din.

Hva skjer hvis jeg betaler etter at begjæringen er sendt?

Betaler du kravet med renter og omkostninger, faller grunnlaget for forretningen bort, og kreditor skal trekke begjæringen. Gebyret på 928 kroner er som regel allerede påløpt og må dekkes som del av oppgjøret. Er anmerkning rukket å bli registrert, skal den slettes straks når kravet er gjort opp – det følger av kredittopplysningsloven § 24.

Kan namsmannen trekke meg så hardt at jeg ikke har til mat og husleie?

Nei. Loven pålegger namsmannen å la deg beholde det du med rimelighet trenger til livsopphold og bolig, konkretisert gjennom livsoppholdssatsene pluss faktiske, rimelige boligutgifter. Opplever du likevel at trekket er satt for høyt, bør du straks kontakte namsmannen med dokumentasjon – trekket kan endres, og avgjørelsen kan påklages til tingretten.

Hva koster en utleggsforretning meg totalt?

Selve begjæringen koster 928 kroner (2026), som normalt legges på gjelden din. I tillegg kommer det som allerede har påløpt i saken: purregebyrer eller inkassosalær, forsinkelsesrenter og eventuelle kostnader fra forliksrådsbehandling. Totalen varierer derfor fra sak til sak – men jo tidligere du rydder opp, desto billigere blir det.