Kredittopplysningsloven: reglene bak anmerkningene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Alt som skjer med betalingsanmerkningene dine – registrering, varsling, hvem som får se dem og når de slettes – styres av kredittopplysningsloven. Her går vi gjennom de viktigste paragrafene i klarspråk.

Kredittopplysningsloven (LOV-2019-12-20-109) trådte i kraft 1. juli 2022, sammen med kredittopplysningsforskriften. Til sammen erstattet de den gamle ordningen der kredittopplysningsbyråene drev på konsesjon fra Datatilsynet. I dag trengs ingen konsesjon – i stedet er spillereglene lovfestet i detalj, og Datatilsynet fører tilsyn med at de følges.

For deg som har eller frykter anmerkning, er loven først og fremst en rettighetskatalog. Den bestemmer når noe kan registreres på deg, hva du skal få vite, hvordan du protesterer – og når opplysningene skal bort. La oss ta paragrafene i tur og orden.

§ 6: Hva byråene kan behandle

Paragraf 6 setter ytterrammen: I kredittopplysningsvirksomhet kan det behandles grunndata, kredittopplysninger og gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak. Kredittopplysningsforskriften § 2 fyller ut med detaljene for privatpersoner – grunndata som navn, adresse og fødselsnummer, opplysninger fra offentlige kilder som skattefastsetting og rettskraftige dommer, og opplysninger fra ikke-offentlige kilder som betalingsanmerkninger og kredittscore. Alt annet faller utenfor.

§ 10: Når betalingsanmerkning kan registreres

Dette er lovens kjernebestemmelse for anmerkninger. For privatpersoner kan inkassoopplysninger ikke brukes før én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken. Unntaket: Brytes en nedbetalingsavtale inngått med et inkassoforetak, gjelder ikke begrensningen – men gjenopptas avtalen, skal bruddet ikke registreres som anmerkning. For foretak holder det at inkassoforetaket sendte krav om inndrivelse for én måned siden. Og flere inkassoopplysninger om samme krav skal registreres som én anmerkning.

Én-månedsfristen er i praksis ditt siste vindu til å ordne opp før anmerkningen kommer – den er nærmere forklart i artikkelen om én-månedsregelen.

§ 11: Omtvistede krav er vernet

Opplysninger om omtvistede fordringer skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet, med mindre innsigelsen er åpenbart grunnløs. Er du reelt uenig i kravet, skal uenigheten avgjøres av forliksrådet eller domstolene – ikke straffes med anmerkning underveis. Hvordan du bestrider riktig, står i artikkelen om omtvistede krav.

§§ 13 og 14: Forespørsler og saklig behov

Paragraf 13 er en liten, men viktig bestemmelse: Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. At mange har kredittsjekket deg, kan altså ikke byrået bruke mot deg.

Paragraf 14 styrer utleveringen: Kredittopplysninger kan bare gis til mottakere med saklig behov i forbindelse med vurdering av kredittevne – typisk ved lånesøknad, handel på faktura eller abonnementstegning. Privatpersoner kan ikke sjekke hverandre. Hvem som i praksis ser anmerkningene dine, er tema i artikkelen om hvem som ser betalingsanmerkningene dine.

§§ 16–18: Sperre, innsyn og gjenpart

• § 16 – kredittsperre: Du har rett til å sperre dine egne kredittopplysninger, gratis og med eID, og oppheve sperren når som helst. Ved søk på en sperret person utleveres bare informasjon om selve sperren. Les mer om hva kredittsperre er.
• § 17 – innsyn: Du har rett til gratis innsyn i alt som er registrert om deg, en forklaring på kredittscoren din, og oversikt over hvilke utleveringer som er gjort de siste seks månedene.
• § 18 – gjenpart: Hver gang kredittopplysninger om deg utleveres, skal du samtidig og gratis få gjenpart – i dag ofte digitalt. Se artikkelen om gjenpartsbrevet.

§§ 19 og 20: Varsling og 14-dagersfristen

Registreres kredittopplysninger om deg, skal byrået straks sende deg kopi av opplysningene (§ 19). I varselet skal du oppfordres til å be om retting av eventuelle feil innen 14 dager – og de nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes før fristen er utløpt (§ 20). Unntaket er åpnet gjeldsordning og konkurs, som kan brukes samtidig med at varselet sendes. Byrået må dessuten kunne påvise at opplysningene er korrekte hvis du protesterer.

Disse to paragrafene er grunnen til at en anmerkning aldri skal komme som en overraskelse: Du skal få vite om den før den kan brukes mot deg.

§§ 21–25: Slettefristene

Kapittel 5 i loven bestemmer hvor lenge opplysningene kan brukes. Merk at fristene står i loven, ikke i forskriften:

Fireårsregelen og unntakene er forklart grundig i artikkelen om slettefristene, og § 24-retten – sletting straks du betaler – i artikkelen om sletting ved oppgjør.

Tilsyn og sanksjoner: §§ 27 og 28

Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet (§ 28). Bryter et byrå loven, kan tilsynet ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, og den som er rammet, kan kreve erstatning (§ 27). For deg betyr det at rettighetene i loven har tenner: Et byrå som ikke retter feil, ikke varsler eller utleverer uten saklig behov, risikerer reaksjoner.

Ofte stilte spørsmål

Når trådte kredittopplysningsloven i kraft?

Loven ble vedtatt 20. desember 2019 og trådte i kraft 1. juli 2022, sammen med kredittopplysningsforskriften. Fra samme dato ble den gamle konsesjonsordningen hos Datatilsynet avviklet – byråene trenger ikke lenger konsesjon, men må følge lovens detaljerte regler, og Datatilsynet fører tilsyn med virksomheten.

Står slettefristene i loven eller i forskriften?

I loven. Slettefristene står i kredittopplysningsloven kapittel 5, paragrafene 21 til 25 – fireårsregelen i § 21, unntaket for tvangsforretninger i § 22, gjeldsordningsreglene i § 23, sletting ved oppgjør i § 24 og historisk arkiv i § 25. Forskriften regulerer andre ting, blant annet hvilke opplysningstyper som kan behandles.

Hva er forskjellen på kredittopplysningsloven og personvernforordningen?

Personvernforordningen (GDPR) gjelder generelt for all behandling av personopplysninger, mens kredittopplysningsloven er en norsk særlov for kredittopplysningsvirksomhet. Særloven går lenger på flere punkter – blant annet med konkrete frister for registrering og sletting av anmerkninger, gjenpartsplikt og rett til kredittsperre. Ved registrering skal varselet også inneholde informasjonen som følger av forordningen.

Hvilken paragraf bruker jeg når jeg vil klage på en anmerkning?

Det kommer an på hva som er galt. Er kravet omtvistet, viser du til § 11. Er kravet betalt, gir § 24 rett til sletting straks. Er opplysningen eldre enn fire år, er det § 21. Fikk du aldri varsel, er §§ 19 og 20 brutt. Start alltid med skriftlig krav til byrået – og klag til Datatilsynet hvis du ikke når frem.