Hva er kredittsperre?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Kredittsperre er en gratis, frivillig sperre du legger på dine egne kredittopplysninger: den som prøver å kredittsjekke deg, får bare vite at du er sperret – og dermed stopper fakturakjøp, kreditt og abonnement i ditt navn som regel opp. Her får du sperren forklart kort og godt: hva den er, hva den koster, unntakene og begrensningene.

Retten til å sperre deg selv står i kredittopplysningsloven § 16 og gjelder hos alle byråene som kredittvurderer privatpersoner. Sperren er blitt et av de viktigste verktøyene mot identitetstyveri og impulskreditt – og den er helt uforpliktende: du oppretter den når du vil, og opphever den når du vil.

Slik virker kredittsperren

Når du har sperret deg, endres svaret byrået gir på alle kredittsjekker: i stedet for kredittopplysningene dine utleveres bare informasjon om at det er registrert en kredittsperre. Loven formulerer det slik at det ved søk på en sperret person kun utleveres opplysning om sperren. Virksomheten som spør – nettbutikken, mobilselskapet, långiveren – får altså ikke noe grunnlag for å kredittvurdere deg, og vil normalt avslå å gi kreditt eller fakturabetaling.

Det er nettopp poenget. En svindler som har fått tak i fødselsnummeret ditt, kan ikke handle på kreditt i ditt navn når enhver kredittsjekk bare returnerer «sperret». Og du selv får en effektiv pauseknapp mot ny gjeld – noe som gjør sperren særlig aktuell for deg som har betalingsanmerkning og vil hindre nye feller mens du rydder opp.

Gratis, eID – og du bestemmer

Kredittsperren koster ingenting. Byråene kan ikke ta betalt verken for å opprette, opprettholde eller oppheve den – vær derfor skeptisk til betalte «sperretjenester» som selger deg noe loven gir deg gratis. For å opprette sperren identifiserer du deg med eID, typisk BankID; det sikrer at ingen andre kan sperre – eller åpne – deg.

Merk at sperren gjelder per byrå. Vil du være fullt dekket, må du sperre deg hos hvert av byråene som kredittvurderer privatpersoner – Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg). Kontaktinformasjon og innsynsløsninger finner du i katalogen vår, og hele den praktiske fremgangsmåten står i slik sperrer du deg hos alle byråene. Sperren kan oppheves når som helst – for eksempel midlertidig når du selv skal søke om noe – og settes på igjen like enkelt.

Unntakene: hvem ser forbi sperren

Kredittsperren er sterk, men ikke absolutt. Loven gjør i § 16 andre ledd unntak for to grupper:

• Banker, kredittforetak og finansieringsforetak når de gjennomfører risikovurderinger de er lovpålagt å gjøre. En bank som etter finansavtaleloven plikter å kredittvurdere deg før et lån innvilges, stoppes altså ikke av sperren.
• Inkassoforetak. Har du en inkassosak, kan inkassoforetaket fortsatt hente kredittopplysninger om deg – sperren skjuler deg ikke for pågående innkreving.

Unntakene betyr i praksis: sperren stopper de mange hverdagslige kredittsjekkene – fakturakjøp, abonnement, kredittkort-kampanjer – men den gjør deg ikke usynlig for banken din eller for inkassobransjen der loven krever at de får se.

Dette dekker sperren ikke

Kredittsperren gjelder kredittopplysninger hos kredittopplysningsbyråene – verken mer eller mindre. Tre registre folk ofte tror den dekker, ligger utenfor:

• Gjeldsregistrene. Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon viser usikret gjeld etter gjeldsinformasjonsloven, og utlevering derfra styres av det regelverket – ikke av kredittsperren din.
• Grunnboken. Tinglyste heftelser på eiendom – inkludert utleggspant i bolig – står i et offentlig register hos Kartverket som hvem som helst kan slå opp i.
• Skattelistene. Skatteopplysningene som er offentlig tilgjengelige, forblir tilgjengelige. Sperren fjerner ingenting fra offentlige kilder.

Sperren sletter heller ingenting: en betalingsanmerkning består til den slettes etter slettereglene, og eksisterende gjeld og inkassosaker går sin gang. Kredittsperren er en lås på utlevering – ikke et viskelær.

Hvem passer kredittsperre for?

Sperren passer for de fleste som ikke har planer om å søke kreditt med det første – og er særlig verdt å vurdere etter tap av legitimasjon, ved mistanke om misbruk, eller når du har fått et uventet gjenpartsbrev som tyder på at noen prøver seg. En full gjennomgang av sperren – med guider, vanlige spørsmål og alt det praktiske – finner du hos søstersiden vår Kredittsperre.com.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å ha kredittsperre?

Nei. Kredittsperren er en lovfestet rettighet etter kredittopplysningsloven § 16, og den er gratis å opprette, beholde og oppheve hos alle byråene. Enkelte kommersielle aktører selger «ID-vakt»- og sperretjenester mot betaling – de kan ha tilleggsfunksjoner, men selve sperren trenger du aldri betale for. Har du eID, ordner du alt selv på noen minutter per byrå.

Kan jeg få lån eller handle på faktura mens jeg er sperret?

Som regel ikke – og det er hele hensikten. Virksomheter som krever kredittsjekk, får bare vite at du er sperret, og vil normalt avslå. Skal du selv søke om lån, abonnement eller fakturakjøp, opphever du sperren midlertidig hos byråene før søknaden, og aktiverer den igjen etterpå. Merk at banker som gjør lovpålagte risikovurderinger, uansett kan hente opplysninger – men de fleste hverdagsaktører stoppes.

Skjuler kredittsperren betalingsanmerkningene mine?

Nei. Sperren hindrer utlevering av kredittopplysninger til de fleste som spør, men den sletter eller skjuler ingenting i seg selv – og unntakene i loven gjør at banker ved lovpålagte risikovurderinger og inkassoforetak fortsatt får se opplysningene, inkludert anmerkninger. Anmerkningen slettes etter de vanlige slettereglene: straks ved oppgjør, og ellers etter fristene i loven. Sperre og sletting er to helt separate spor.

Må jeg sperre meg hos alle fem byråene?

Skal sperren gi full effekt, ja. Sperren gjelder bare hos byrået der den er registrert, og virksomheten som kredittsjekker deg, velger selv hvilket byrå den spør. Sperrer du deg bare hos ett, kan en forespørsel via et annet byrå fortsatt få utlevert opplysningene dine. Sett derfor av tid til å registrere sperren hos alle fem – det er gjort på under en halvtime med BankID.