Slik sperrer du deg hos alle byråene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

En kredittsperre må legges inn hos hvert enkelt av de fem kredittopplysningsbyråene – én sperre dekker ikke alle. Her får du den kompakte oppskriften: hva du trenger, hvor du gjør det, og hvordan du opphever sperren igjen.

Retten til å sperre dine egne kredittopplysninger står i kredittopplysningsloven § 16. Sperren er gratis, den krever elektronisk ID, og du kan oppheve den når som helst. Er du usikker på om sperre er riktig for deg, kan du først lese hva en kredittsperre er – denne artikkelen handler om selve gjennomføringen.

Det praktiske er raskt unnagjort: med eID-en klar bruker de fleste godt under en halvtime på å sperre seg hos alle fem byråene. Den vanligste feilen er å tro at man er ferdig etter ett eller to byråer.

Én sperre per byrå – derfor må du innom alle fem

Det finnes ikke noe sentralt sperreregister i Norge. Hvert kredittopplysningsbyrå fører sitt eget register, og sperren du legger inn, gjelder bare hos det byrået som har registrert den. Fem byråer kredittvurderer privatpersoner, og en virksomhet som skal kredittsjekke deg, kan bruke hvilket som helst av dem. Sperrer du deg bare hos ett, kan en kredittsjekk fortsatt gå upåaktet gjennom hos de fire andre.

Skal sperren gi reell beskyttelse – for eksempel mot at noen tar opp kreditt i ditt navn – må den derfor ligge inne hos alle fem:

Byråene endrer nettsider og innloggingsløsninger fra tid til annen. Derfor vedlikeholder vi de oppdaterte sperre- og innsynslenkene i katalogen over byråer og instanser i stedet for å gjengi dem her.

Dette trenger du: eID

Alle byråene krever at du identifiserer deg med elektronisk ID når du legger inn sperre – typisk BankID. Kravet er der for din egen sikkerhet: Ingen andre skal kunne sperre (eller oppheve sperren) på dine vegne. Av samme grunn er sperren personlig – du kan bare sperre deg selv, ikke ektefelle, barn eller andre.

Mer trenger du ikke. Selve sperren skal være gratis hos alle byråene; det følger av loven. Enkelte byråer tilbyr betalte tilleggstjenester i samme innlogging, men dem trenger du ikke kjøpe for å få sperren på plass.

Slik gjør du det – steg for steg

1. Finn frem eID-en. Ha BankID eller annen eID klar, så slipper du avbrudd underveis.
2. Gå til første byrå. Åpne byråets sperreside via lenkene i katalogen, logg inn og velg å sperre kredittopplysningene dine. Bekreft.
3. Gjenta hos de fire andre. Prosessen er i hovedsak lik hos alle: logg inn med eID, velg sperre, bekreft. Regn med noen minutter per byrå.
4. Ta vare på bekreftelsene. De fleste byråene viser sperren i innloggingen og sender bekreftelse. Lagre eller noter, så vet du hvor sperren ligger den dagen du vil oppheve den.

Dette er kortversjonen – og for de fleste er den nok. Vil du ha en mer detaljert gjennomgang av valgene og skjermbildene hos hvert enkelt byrå, finner du steg-for-steg-guiden hos Kredittsperre.com.

Hva skjer når noen prøver å kredittsjekke deg?

Når en virksomhet ber om kredittopplysninger om en person som har sperret seg, får den ikke utlevert kredittopplysningene – bare informasjon om at det er registrert en frivillig sperre. I praksis stopper da automatiske kredittvurderinger, og den som spør, må eventuelt ta kontakt med deg direkte.

Merk unntakene i kredittopplysningsloven § 16 andre ledd: Banker, kreditt- og finansieringsforetak kan få utlevert opplysninger til lovpålagte risikovurderinger, og inkassoforetak kan få opplysninger til inkassovirksomhet – selv om du har sperre. Sperren skjuler altså ingenting for dem som allerede har et krav mot deg, og den fjerner ikke registrerte anmerkninger. Har du anmerkning og vurderer sperre, kan du lese mer om samspillet i kredittsperre når du har anmerkning.

Oppheving: like enkelt, når som helst

Sperren står til du selv opphever den – loven setter ingen tidsbegrensning. Oppheving gjør du på samme sted som du la den inn: logg inn med eID hos byrået og velg å fjerne sperren.

Skal du søke lån, bytte mobilabonnement eller inngå en annen avtale som krever kredittvurdering, må sperren normalt oppheves først – ellers får långiveren ikke gjort vurderingen sin, og søknaden stopper opp. Et ryddig mønster er å oppheve sperren rett før du søker, og legge den inn igjen når avtalen er i boks. Husk at det da gjelder byrået (eller byråene) långiveren bruker; er du usikker, kan du oppheve hos alle fem og sperre på nytt etterpå.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å sperre seg?

Nei. Retten til frivillig kredittsperre følger av kredittopplysningsloven § 16, og selve sperren er gratis hos alle de fem byråene. Enkelte byråer selger tilleggstjenester som varsling og overvåking i samme portal, men de er frivillige – du trenger ikke kjøpe noe for å sperre deg eller for å oppheve sperren igjen.

Må jeg virkelig sperre meg hos alle fem byråene?

Ja, hvis sperren skal gi full effekt. Hvert byrå fører sitt eget register, og sperren gjelder bare der den er lagt inn. En virksomhet som kredittsjekker deg, velger selv hvilket byrå den bruker – og treffer den et byrå uten sperre, blir opplysningene utlevert som normalt. De fem er Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg).

Hvor lenge varer sperren?

Til du selv opphever den. Kredittopplysningsloven setter ingen utløpsdato for frivillig sperre, så du trenger ikke fornye noe. Du kan når som helst logge inn hos byrået med eID og fjerne sperren – for eksempel når du skal søke lån – og legge den inn igjen etterpå. Sperre og oppheving er gratis begge veier.

Kan jeg sperre noen andre enn meg selv?

Nei. Sperren er en personlig rettighet etter kredittopplysningsloven § 16, og byråene krever innlogging med egen eID nettopp for å sikre at det er personen selv som sperrer. Du kan altså ikke legge inn sperre for ektefelle, foreldre eller barn – men du kan gjerne hjelpe dem praktisk mens de logger inn selv.