Betalingsanmerkningen er det tyngste merket i kredittopplysningene dine – et registrert varsel om at et krav ikke er gjort opp. Her får du det grunnleggende: hva anmerkningen faktisk er, hvem som kan registrere den, hva som kan registreres og hvem som ser den.

Merket som stenger dører: hva en betalingsanmerkning faktisk er, hvordan den oppstår og hva den betyr for deg.
Bare kredittopplysningsforetak kan føre anmerkninger – men opplysningene kommer fra inkassobyråer, namsmenn og domstoler.
Inkassosaker etter rettslige skritt, utleggsforretninger, «intet til utlegg», konkurs og gjeldsforhandling – hele listen.
Loven fra 2019 som styrer alt om betalingsanmerkninger – de viktigste paragrafene forklart på norsk.
Inkassoanmerkning, utleggspant, utleggstrekk og «intet til utlegg» er ikke det samme – slik skiller de seg.
Banker, teleselskaper, utleiere og arbeidsgivere med saklig behov – hvem som får se anmerkningen, og hvem som aldri får.
Én anmerkning kan sende kredittscoren i kjelleren: slik vekter byråene anmerkninger i kredittvurderingen.
Forbrukere har sterkere vern enn foretak – forskjellene i registrering, frister og innsyn forklart.
Fem byråer kredittvurderer privatpersoner i Norge. Hvem de er, hva de vet om deg – og hvem som passer på dem.
«Én purring gir anmerkning», «anmerkningen står i ti år» – vi rydder opp i de vanligste mytene.
De vanligste spørsmålene om betalingsanmerkninger samlet på ett sted – med korte, presise svar.