Kredittopplysningsbyråene i Norge

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Fem kredittopplysningsbyråer vurderer privatpersoner i Norge: Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg). De henter fra de samme kildene, følger de samme reglene – og du har de samme rettighetene hos alle.

Betalingsanmerkningene dine «bor» ikke i noe offentlig register du kan slå opp i. De ligger hos kredittopplysningsbyråene – private virksomheter som samler inn økonomiske opplysninger og selger kredittvurderinger til banker, butikker, utleiere og andre med saklig behov. Skal du forstå, kontrollere eller rydde opp i egne kredittopplysninger, må du derfor vite hvem byråene er og hvordan de jobber.

De fem byråene som kredittvurderer privatpersoner

Etter Datatilsynets oversikt er det fem virksomheter som driver kredittopplysningsvirksomhet om privatpersoner i Norge:

• Experian – ett av de største byråene, mye brukt av banker og finansforetak.
• Dun & Bradstreet – tidligere Bisnode, står bak mange av kredittvarslene folk får per SMS og e-post.
• Creditsafe – internasjonalt byrå med både person- og bedriftsopplysninger.
• Bislab – norsk aktør som leverer kredittopplysninger og scoretjenester.
• Tietoevry (Infotorg) – leverer kredittopplysninger gjennom Infotorg-plattformen.

Kontaktinformasjon og innsynslenker til alle fem finner du i katalogen over byråer og instanser. En tilsvarende oversikt over kredittvurderingsselskap finnes hos Inkassoguiden.

I tillegg finnes det byråer som bare kredittvurderer virksomheter – blant andre Enin, Kredittreform, Kredittopplysningen og Proff. Dem møter du som privatperson normalt ikke.

Hva vet byråene om deg?

Byråene kan ikke samle inn hva de vil. Kredittopplysningsloven § 6 og kredittopplysningsforskriften § 2 setter rammene, og om privatpersoner kan de i hovedsak behandle:

• Grunndata: navn, adresse og fødselsnummer – som etter forskriften bare skal hentes fra Brønnøysundregistrene.
• Skattefastsetting: inntekts- og formuestall fra offentlig tilgjengelige kilder.
• Rettskraftige dommer i saker om pengekrav.
• Næringsinteresser: roller og eierskap i selskaper.
• Betalingsanmerkninger: inkassoopplysninger som oppfyller vilkårene i § 10, og tvangsforretninger som utleggspant, utleggstrekk og «intet til utlegg».
• Kredittscore beregnet av byrået selv – og eventuell frivillig kredittsperre.

Det byråene ikke ser, er vel så viktig: forbruksmønsteret ditt, kontobevegelser, betalte regninger eller inkassosaker som ennå ikke oppfyller vilkårene for anmerkning.

Felles kilder: derfor har alle byråene samme anmerkning

Byråene konkurrerer om kundene, men drikker fra de samme kildene. Anmerkningsopplysninger kommer i hovedsak fra to kanter: inkassoforetakene, som melder inn inkassoanmerkninger, og Løsøreregisteret i Brønnøysund, der utleggspant, utleggstrekk og «intet til utlegg» registreres. Skattefastsetting og grunndata hentes også sentralt.

Konsekvensen: får du en betalingsanmerkning, vil den i praksis finnes hos alle fem byråene omtrent samtidig. Det har to praktiske følger for deg:

1. Sjekk hos flere. Vil du være sikker på hva som er registrert, bør du be om innsyn hos mer enn ett byrå – små forskjeller i oppdateringstid kan forekomme.
2. Krev retting hos hvert byrå. Er en opplysning feil eller skal være slettet, må du kreve retting hos hvert enkelt byrå der feilen finnes. Sletting hos ett byrå smitter ikke automatisk til de andre. Hvordan du går frem, står i artikkelen om uriktig anmerkning.

Datatilsynet fører tilsyn

Frem til 1. juli 2022 måtte kredittopplysningsbyråene ha konsesjon fra Datatilsynet. Konsesjonsordningen er nå historie: siden kredittopplysningsloven og kredittopplysningsforskriften trådte i kraft, er virksomheten lovregulert, og Datatilsynet fører tilsyn etter lovens § 28. Noen «godkjenningsordning» finnes altså ikke lenger – men reglene byråene må følge, er til gjengjeld detaljerte.

Bryter et byrå reglene, har Datatilsynet virkemidler: § 27 hjemler overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, og du kan ha rett til erstatning. Opplever du at et byrå behandler opplysninger om deg i strid med loven – for eksempel at en oppgjort anmerkning ikke slettes – kan du klage til Datatilsynet.

Dine rettigheter hos byråene

Rettighetene dine gjelder hos hvert enkelt byrå, og de er gratis å bruke:

• Innsyn (§ 17): du kan når som helst kreve å få se alle opplysningene som er registrert om deg, få kredittscoren forklart og få vite hvilke utleveringer som er gjort de siste seks månedene. Se guiden til innsyn hos byråene.
• Gjenpartsbrev (§ 18): hver gang noen får utlevert kredittopplysninger om deg, skal du samtidig få gratis kopi eller melding.
• Varsling og retting (§§ 19 og 20): ved nyregistrering skal du straks få kopi, og du har 14 dager på deg til å kreve retting før opplysningen kan brukes.
• Saklig behov (§ 14): byrået kan bare utlevere opplysningene dine til mottakere med saklig behov – nysgjerrige naboer og bekjente har ingen tilgang.
• Kredittsperre (§ 16): du kan gratis sperre deg selv mot kredittvurdering, og oppheve sperren når du vil.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke byråer kan kredittvurdere privatpersoner i Norge?

Fem byråer kredittvurderer privatpersoner: Experian, Dun & Bradstreet (tidligere Bisnode), Creditsafe, Bislab og Tietoevry gjennom Infotorg. Oversikten er Datatilsynets. Andre kjente aktører, som Enin, Kredittreform, Kredittopplysningen og Proff, kredittvurderer bare virksomheter. Innsyn i egne opplysninger er gratis hos alle, og kontaktinformasjon finner du i katalogen vår over byråer og instanser.

Har alle byråene de samme opplysningene om meg?

I praksis ja, fordi de henter fra samme kilder: inkassoforetakene, Løsøreregisteret, skattefastsettingen og Brønnøysundregistrene. En anmerkning som er registrert hos ett byrå, vil derfor normalt finnes hos alle fem. Små tidsforskjeller kan likevel forekomme, og kredittscoren kan variere fordi hvert byrå bruker sin egen modell. Krev alltid retting hos hvert enkelt byrå der en feil finnes.

Hvem passer på at byråene følger reglene?

Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet etter kredittopplysningsloven § 28. Den gamle konsesjonsordningen ble avviklet da loven trådte i kraft 1. juli 2022. Ved regelbrudd kan Datatilsynet ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt etter § 27, og du kan ha krav på erstatning. Du kan selv klage til Datatilsynet hvis et byrå ikke retter eller sletter uriktige opplysninger om deg.