Begjæring om utlegg: når kreditor går til namsfogden

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

En begjæring om utlegg er kreditors formelle krav til namsfogden om å tvangsinndrive gjelden din. Du får minst tre uker til å uttale deg, og betaler du kravet innen fristen, blir det ikke noe utlegg. Her ser du hvem som kan sende begjæringen, hva den bygger på, hva den koster og hva du kan gjøre.

Brevet fra namsfogden kommer sjelden helt uventet. Som regel har du fått inkassovarsel, betalingsoppfordring og et varsel om tvangsfullbyrdelse først. Nå ligger saken hos en offentlig myndighet som kan bestemme trekk i lønn eller pant, men den er ikke avgjort, og du kan fortsatt påvirke hvordan det ender. Denne artikkelen handler om selve utleggsbegjæringen: hva som skal til for at den kan sendes, og hva du gjør når den er sendt. Hvordan utleggsforretningen gjennomføres og hvilke utfall den kan få, finner du i artikkelen om utleggsforretningen.

Hvem sender begjæringen, og hva bygger den på?

Det er kreditor som begjærer utlegg. I praksis sendes de fleste begjæringer av et inkassoforetak eller en advokat som opptrer som prosessfullmektig for kreditor. Det er derfor ofte samme inkassoselskap du har hatt kontakt med som står bak begjæringen. Det er også dem du må kontakte om du vil betale eller gjøre en avtale.

Namsfogden behandler bare begjæringer som bygger på et tvangsgrunnlag. Det kan være en dom eller et rettsforlik, som er alminnelige tvangsgrunnlag. Svært mange utleggssaker bygger likevel på de særlige tvangsgrunnlagene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. Der er tre bokstaver særlig aktuelle for privatpersoner:

Bokstav f er grunnen til at et vanlig ubetalt krav kan gå rett til namsfogden uten dom eller forliksråd. En faktura som viser hva kravet gjelder og hvor stort det er, kan være nok. Sporet er beregnet på uimotsagte krav. Er du uenig i kravet, bør du derfor si fra skriftlig så tidlig som mulig. Mer om hvordan en underskrift kan bli tvangsgrunnlag, finner du i artikkelen om skylderklæringen.

Offentlige krav følger ofte et eget spor. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten er særnamsmyndighet og kan selv beslutte utlegg for krav den har til innkreving, uten å gå via namsfogden. Den skal da først sende varsel med minst tre ukers frist (innkrevingsloven § 25). Se Innkrevingsmyndigheten for det løpet.

Varselet to uker før: siste stopp før begjæringen

Bygger kravet på et særlig tvangsgrunnlag, kan kreditor ikke sende begjæringen når som helst. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 sier at begjæringen tidligst kan settes fram når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt deg et skriftlig varsel. Varselet kan bare unnlates i særlige tilfeller, for eksempel når adressen din er ukjent.

Har du fått et slikt varsel, er det nå billigst å handle, for gebyret for utleggsbegjæringen er ennå ikke påløpt. Se artikkelen om varsel om tvangsfullbyrdelse.

Hvor sendes begjæringen?

Etter § 7-3 skal begjæringen settes fram for namsfogden der du har alminnelig verneting, som i praksis vil si der du bor. Namsfogden er en del av politiet, og begjæringen kan sendes digitalt via politiet.no. Flytter du, er det adressen din som avgjør hvilken namsfogd som får saken. Du finner ditt distrikt i oversikten over namsfogdene i Norge.

Gebyret: 928 kroner som normalt havner hos deg

Å begjære utlegg koster 0,69 rettsgebyr, som er 928 kroner i 2026 (rettsgebyret er 1 345 kr). Kreditor betaler gebyret når begjæringen sendes, men det legges normalt til kravet ditt. Gebyret påløper også om begjæringen senere trekkes, blir avvist eller ender med «intet til utlegg».

Foreleggelsen: minst tre uker til å svare

Når namsfogden har mottatt begjæringen, får du et brev om den. Dette kalles foreleggelse og er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6. Du får en frist på minst tre uker til å uttale deg, ikke 14 dager, som noen tror. Brevet skal også opplyse om:

• kostnadene som har påløpt og som kan komme,
• at du kan avverge utlegget ved å betale,
• reglene om hva namsfogden ikke kan ta beslag i, altså beslagsfriheten.

Foreleggelsen er invitasjonen til å komme med din side av saken. Det du skriver, blir en del av saken som namsfogden behandler. Fristen er derfor ikke noe du bør la gå.

Dette kan du gjøre innen fristen

1. Betal kravet. Betaler du hele beløpet med påløpte kostnader til kreditor eller inkassoforetaket, blir det ikke utlegg. Spør om nøyaktig sluttsum og behold kvitteringen. Be prosessfullmektigen om å trekke begjæringen, og send kopi til namsfogden om du er i tvil.
2. Kom med innsigelser. Mener du at kravet er feil, allerede betalt, foreldet eller større enn det skal være, skriver du det til namsfogden innen fristen og legger ved dokumentasjon. Bestrid også kravet skriftlig overfor kreditor. Malen bestride kravet kan hjelpe. Et reelt omtvistet krav skal heller ikke gi betalingsanmerkning (kredittopplysningsloven § 11).
3. Ta kontakt med inkassoforetaket. Klarer du ikke å betale alt, kan du foreslå en nedbetalingsavtale. Kreditor kan da velge å stille begjæringen i bero eller trekke den. Les om avdragsordning-fellen først. Bryter du en avtale med et inkassoforetak, kan det gi anmerkning uten nye rettslige skritt.
4. Gi namsfogden riktige opplysninger. Går saken videre til utleggsforretning, er det opplysninger om inntekt, boutgifter og forsørgeransvar som avgjør hvor mye du får beholde. Namsfogden har veiledningsplikt, så spør om det er noe du ikke forstår.

Begjæringen og betalingsanmerkningen

For privatpersoner er utleggsbegjæringen et rettslig skritt. Etter kredittopplysningsloven § 10 kan inkassoopplysningen tidligst brukes i kredittopplysning én måned etter at begjæringen er sendt. Det gir deg et vindu: Er kravet betalt eller trukket før måneden er ute, er grunnlaget for en anmerkning basert på begjæringen borte. Les mer om én-månedsregelen.

Går saken videre og ender i utleggsforretning, gir alle de tre utfallene (trekk, pant eller «intet til utlegg») betalingsanmerkning. Det følger av registreringen i Løsøreregisteret. Disse anmerkningene kan stå så lenge utlegget er registrert. Hvordan du får dem slettet, finner du i artikkelen om sletting etter utleggsforretning.

Begjæringen avbryter foreldelsen

En begjæring om utlegg avbryter foreldelsesfristen (foreldelsesloven § 17). Et krav som nærmer seg foreldelse, kan dermed få ny levetid. Motsatt er det slik at et krav som allerede var foreldet før begjæringen ble sendt, ikke blir gyldig igjen av begjæringen. Mener du at kravet var foreldet, er det en innsigelse du bør komme med innen fristen. Se foreldelse av gjeld.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg stoppe utlegget ved å betale etter at begjæringen er sendt?

Ja. Namsfogden skal opplyse deg om at betaling avverger utlegg. Betaler du hele kravet med påløpte kostnader før utleggsforretningen, blir det ikke tatt utlegg. Gebyret på 928 kroner for begjæringen er da normalt allerede lagt til kravet. Be om nøyaktig sluttsum, behold kvitteringen og be prosessfullmektigen om å trekke begjæringen hos namsfogden.

Hvor lang frist har jeg til å svare namsfogden?

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 skal du få en uttalefrist på minst tre uker. Det er altså ikke 14 dager, som mange tror. Den eksakte fristen står i brevet fra namsfogden. Bruk den til å betale, komme med innsigelser mot kravet eller gi opplysninger om økonomien din, for det du opplyser kan få betydning for utfallet.

Får jeg betalingsanmerkning med en gang begjæringen er sendt?

Nei. For privatpersoner kan inkassoopplysningen tidligst brukes i kredittopplysning én måned etter at begjæringen er sendt (kredittopplysningsloven § 10). Er kravet omtvistet, skal det ikke gi anmerkning (§ 11). Ender saken i utleggsforretning, gir utfallet anmerkning via registreringen i Løsøreregisteret. Det gjelder også «intet til utlegg».

Hva gjør jeg hvis jeg mener kravet er feil?

Skriv til namsfogden innen uttalefristen og forklar hvorfor kravet er feil, for eksempel at det er betalt, foreldet eller for høyt, og legg ved dokumentasjon. Bestrid kravet skriftlig overfor kreditor eller inkassoforetaket samtidig. Et reelt omtvistet krav skal ikke gi betalingsanmerkning. Er du uenig i namsfogdens avgjørelse, kan den påklages til tingretten.