Innkrevingsmyndigheten: Skatteetatens innkreving av statlige krav

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert oktober 2026

Innkrevingsmyndigheten er den delen av Skatteetaten som fra 1. januar 2026 krever inn ubetalte statlige krav – fra restskatt og bøter til studielån og barnebidrag. Her får du vite hva myndigheten er, hvilke krav den har ansvar for, hvilken makt den har til å ta utlegg selv, og hvordan du tar kontakt uten å gå i en svindelfelle.

Mange møter Innkrevingsmyndigheten første gang gjennom et brev om et krav de kjenner fra før – under et nytt navn. Flere tidligere innkrevere er slått sammen, så avsenderen er ofte ny selv om kravet er gammelt.

Denne artikkelen handler om selve myndigheten: hvem den er, hva den kan, og hvordan du forholder deg til den. Selve trekksamordningen – at du bare skal ha ett trekk i inntekten – er forklart i artikkelen om «ett trekk»-reformen.

Hva er Innkrevingsmyndigheten?

Innkrevingsmyndigheten er en egen funksjon i Skatteetaten med ansvar for å kreve inn statens pengekrav når de ikke blir betalt frivillig. Den ble opprettet da innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026. Samtidig ble loven om Statens innkrevingssentral opphevet, og tre tidligere spor – Statens innkrevingssentral, skatteinnkrevingen og bidragsinnkrevingen – ble samlet under ett tak.

Før kunne én person ha statlige krav hos flere innkrevere, med hver sine brev, frister og trekk. Nå opptrer staten som én kreditor med samlet oversikt – færre avsendere for deg, men også én myndighet som ser alt du skylder staten.

Hvilke krav krever den inn?

Innkrevingsmyndigheten har ansvar for et bredt spekter av offentlige krav. De vanligste du kan møte, er:

• Skatt og avgifter – for eksempel restskatt, forskuddsskatt for næringsdrivende og merverdiavgift.
• Bøter og andre krav etter straffesaker, blant annet erstatning til fornærmede.
• Misligholdte studielån fra Lånekassen som er sendt til tvungen innkreving.
• Feilutbetalte NAV-ytelser som skal betales tilbake.
• Barnebidrag som ikke betales frivillig.

Private krav – en ubetalt mobilregning, et forbrukslån eller en husleie – krever Innkrevingsmyndigheten ikke inn. De følger fortsatt det vanlige løpet med inkasso, eventuelle rettslige skritt og begjæring om utlegg hos namsfogden. Har du både statlige og private krav, har du altså to ulike spor å forholde deg til, selv om de til slutt kan møtes i ett og samme trekk.

Hvordan trekk for skatt og andre statlige krav fungerer i praksis – hva du beholder og hvilke krav som går først – finner du i artikkelen om utleggstrekk for skatt og andre statlige krav.

Særnamsmyndighet: utlegg uten å gå via namsfogden

Det som skiller Innkrevingsmyndigheten mest fra en vanlig kreditor, er at den er særnamsmyndighet. Etter innkrevingsloven § 23 kan den selv beslutte utleggspant og utleggstrekk for krav den har til innkreving. En privat kreditor må ha et tvangsgrunnlag og sende begjæring til namsfogden; Innkrevingsmyndigheten kan holde utleggsforretningen selv.

Myndigheten kan likevel ikke slå til uten forvarsel. Etter innkrevingsloven § 25 skal du få varsel før utlegg, med en frist på minst tre uker. Varselet har to virkninger du bør kjenne til:

1. Det er siste frist for en frivillig løsning. Betaler du, eller kommer du til en ordning innen fristen, kan du unngå utlegget – og dermed anmerkningen.
2. Det avbryter foreldelsen. Kravet begynner ikke å «løpe ut på tid» mens du venter. Å ignorere varselet gir deg derfor ingen fordel.

Blir det likevel utlegg, får forretningen et av de samme tre utfallene som hos namsfogden: utleggstrekk i inntekt, utleggspant i eiendeler eller «intet til utlegg». Skatteetaten sier det rett ut: Du kan få en betalingsanmerkning i alle tre tilfellene. Mer om hvordan anmerkningen oppstår, står i artikkelen om anmerkning etter utleggsforretning.

Gjennomfører alle utleggstrekk – også for private krav

Her ligger en av de største endringene fra 2026. Etter innkrevingsloven § 28 er det Innkrevingsmyndigheten som gjennomfører alle utleggstrekk – også trekk som namsfogden har besluttet for private kreditorer. Det betyr at selv om det var et inkassobyrå som begjærte utlegg og namsfogden som holdt forretningen, er det Innkrevingsmyndigheten som administrerer selve trekket.

I praksis gir arbeidsgiveren din beskjed om trekket gjennom a-meldingen, trekker beløpet av lønnen og betaler det inn senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Innbetalingene fordeles deretter mellom kreditorene etter dekningsloven § 2-8 (innkrevingsloven § 29). Innkrevingsmyndigheten melder også trekket inn i Løsøreregisteret og sørger for sletting når det opphører (innkrevingsloven § 35).

Samspillet med namsfogden

Innkrevingsmyndigheten har ikke overtatt namsfogdens rolle. De to arbeider side om side, med tydelig arbeidsdeling:

Gjelder spørsmålet selve trekket – beløpet, endret økonomi eller opphør – er Innkrevingsmyndigheten riktig sted. Gjelder det utleggspant for et privat krav, eller vil du søke gjeldsordning, går du til namsfogden. Mer om namsfogdens rolle finner du i artikkelen namsmannen: hvem, hva og hvor.

Gradvis utrulling: ikke alle er over på det nye ennå

Selv om loven gjelder fra 1. januar 2026, innføres det nye utleggsregelverket gradvis. Per oktober 2026 gjelder det foreløpig bare skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal) som ikke har gamle trekk eller saker fra før. Resten av landet følger etter i nye trinn.

Bor du et annet sted, eller har du et trekk som ble besluttet før reformen, kan saken din derfor fortsatt følge eldre regler en stund. Er du usikker på hvilket system din sak følger, spør Innkrevingsmyndigheten direkte – du har rett til å vite hvilke krav som ligger bak et trekk og hvilket grunnlag det bygger på.

Slik kontakter du Innkrevingsmyndigheten

Innkrevingsmyndigheten nås gjennom Skatteetatens vanlige kanaler. Hovednummeret er 800 80 000. Du kan også logge inn på skatteetaten.no for å se krav og sende melding. Før du tar kontakt, lønner det seg å ha klart:

• Brevet eller varselet du har fått, med eventuelt saksnummer.
• En oversikt over inntekt, faste boutgifter og hvem du forsørger.
• Dokumentasjon dersom situasjonen din er endret – sykdom, arbeidsledighet eller lignende.
• Hva du faktisk kan betale per måned, uten å gå på bekostning av mat og bolig.

Er gjelden større enn du klarer å håndtere alene, kan du få gratis hjelp. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39 kan hjelpe deg med å få oversikt før du ringer. Flere hjelpekanaler finner du i artikkelen om gratis hjelp ved gjeldsproblemer.

Svindelvarsel: Skatteetaten sender aldri lenker uoppfordret

Navneskiftet og de nye brevene har gjort Innkrevingsmyndigheten til et yndet påskudd for svindlere. Falske SMS-er og e-poster «fra Skatteetaten» med krav om rask betaling dukker jevnlig opp. Husk to faste holdepunkter: Skatteetaten sender aldri lenker uoppfordret på e-post eller SMS, og ber aldri om bankopplysninger på den måten.

Får du en melding du er usikker på, ikke klikk. Logg inn på skatteetaten.no selv ved å skrive adressen, eller ring hovednummeret. Flere kjennetegn på falske krav finner du i artikkelen om falske inkassokrav og svindel-SMS.

Ofte stilte spørsmål

Er Innkrevingsmyndigheten det samme som Statens innkrevingssentral?

Nei, men den har overtatt oppgavene. Statens innkrevingssentral ble avviklet som egen innkrever da innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, og arbeidet er slått sammen med skatteinnkrevingen og bidragsinnkrevingen i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Krav du hadde hos Statens innkrevingssentral før, følges nå opp av Innkrevingsmyndigheten.

Kan Innkrevingsmyndigheten trekke meg i lønn uten dom?

Ja. Innkrevingsmyndigheten er særnamsmyndighet og kan selv beslutte utleggstrekk og utleggspant for krav den har til innkreving, uten å gå via forliksrådet eller domstolene. Den må likevel varsle deg først, med en frist på minst tre uker. Det du skal beholde til livsopphold og bolig, er vernet på samme måte som ved trekk fra namsfogden.

Gir et utlegg fra Innkrevingsmyndigheten betalingsanmerkning?

Ja. Alle tre utfallene av en utleggsforretning – utleggstrekk, utleggspant og «intet til utlegg» – registreres i Løsøreregisteret og kan gi betalingsanmerkning, også når det er Skatteetaten som har tatt utlegget. Anmerkningen skal slettes når trekket opphører eller kravet er gjort opp, og Innkrevingsmyndigheten har ansvaret for å slette trekket i registeret.

Hvorfor administrerer Innkrevingsmyndigheten et trekk for et privat inkassokrav?

Fordi innkrevingsloven § 28 gir Innkrevingsmyndigheten ansvaret for å gjennomføre alle utleggstrekk, også dem namsfogden har besluttet for private kreditorer. Namsfogden avgjør om det skal tas trekk, mens Innkrevingsmyndigheten sørger for at arbeidsgiveren trekker og at pengene fordeles riktig mellom kreditorene. Dermed får du ett samordnet trekk i stedet for flere.