Kredittsjekk deg selv: hent alt byråene har om deg

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Du har rett til å se nøyaktig det samme som banken ser når den kredittsjekker deg – gratis, så ofte du vil, og uten at det synes noe sted. Her får du hele bildet: hva kredittopplysningsbyråene faktisk har lagret om deg, hvordan du henter det ut, og hvordan du leser rapporten del for del.

Mange tenker på kredittsjekk som noe andre gjør mot dem – banken, strømselskapet eller nettbutikken. Men kredittopplysningsloven § 17 snur det rundt: du kan når som helst kreve å få se alle opplysningene byråene behandler om deg, få kredittscoren din forklart, og få vite hvem som har fått utlevert opplysninger om deg det siste halvåret. Å hente ut sin egen kredittrapport med jevne mellomrom er noe av det enkleste du kan gjøre for å ha kontroll på egen økonomi – og for å oppdage feil eller misbruk tidlig.

Dette har byråene registrert om deg

Kredittopplysningsbyråene kan etter loven og kredittopplysningsforskriften behandle tre hovedtyper opplysninger om privatpersoner. For det første grunndata: navn, adresse og fødselsnummer, hentet fra Brønnøysundregistrene. For det andre kredittopplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder – blant annet skattefastsettingen din og rettskraftige dommer. For det tredje opplysninger fra ikke-offentlige kilder: betalingsanmerkninger meldt inn fra inkassoforetakene og hentet fra Løsøreregisteret, kredittscoren byrået selv beregner, og eventuell frivillig kredittsperre du har lagt på deg selv.

Det er dette samlede bildet en långiver får se når den kredittsjekker deg – og det er nøyaktig det samme bildet du har krav på å se selv. Fem byråer kredittvurderer privatpersoner i Norge: Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg). Direktelenker til innsynsløsningene deres finner du i katalogen vår over byråer og instanser.

Slik henter du rapporten din

1. Velg byrå og logg inn. De fleste byråene har selvbetjente innsynsløsninger der du identifiserer deg med BankID eller annen eID og får rapporten på skjermen med én gang.
2. Uten eID: send skriftlig krav. Du kan alltid be om innsyn per brev eller e-post. Bruk gjerne brevmalen vår for innsynskrav, så får du med alt du har krav på i én henvendelse.
3. Last ned eller lagre rapporten. Da har du dokumentasjon på hva som var registrert på hvilket tidspunkt – nyttig hvis du senere må kreve retting.
4. Gjenta gjerne hos flere byråer. Byråene henter fra de samme kildene, men score og detaljer kan variere. Skal du kontrollere at noe er slettet over alt, må du sjekke hvert byrå.

Vil du fordype deg i hvordan kredittsjekk fungerer i praksis – både når du sjekker deg selv og når andre sjekker deg – finner du mer om kredittsjekk hos Kredittsjekk.net.

Slik leser du rapporten – del for del

Grunndata

Sjekk at navn, adresse og fødselsnummer stemmer. Feil her er sjeldne, men kan i verste fall bety at opplysninger om en annen person er blandet inn i din profil – for eksempel ved navnelikhet. Grunndata skal hentes fra Brønnøysundregistrene, så vedvarende feil bør du melde både til byrået og til kilden.

Betalingsanmerkninger

Her ser du eventuelle anmerkninger med kravets størrelse, kilde og registreringsdato. Står det en anmerkning her, bør du finne ut hva slags anmerkning det er og hvor den kommer fra – det avgjør hvordan du blir kvitt den. Er kravet betalt, skal anmerkningen slettes straks. Lurer du først og fremst på om du har anmerkning i det hele tatt, har vi en egen snarvei: sjekk anmerkninger.

Kredittscore med forklaring

Scoren er byråets tallfestede vurdering av hvor sannsynlig det er at du gjør opp for deg. Etter § 17 har du ikke bare krav på selve tallet, men også på en forklaring på hvordan det er beregnet – hvilke faktorer som trekker opp og ned. Merk at hvert byrå beregner sin egen score, så tallet kan variere fra byrå til byrå. Hvordan anmerkninger og andre forhold slår ut, kan du lese mer om i betalingsanmerkning og kredittscore.

Utleveringer siste seks måneder

Rapporten skal vise hvem som har fått utlevert kredittopplysninger om deg de siste seks månedene. Denne loggen er gull verdt: den avslører både lovlige kredittsjekker du kjenner igjen (lånesøknaden, mobilabonnementet) og forespørsler du ikke kjenner igjen. Hver utlevering skal dessuten ha utløst et gjenpartsbrev til deg – så loggen og postkassen din skal fortelle samme historie.

Selvsjekk synes ikke – og koster ingenting

Innsyn i egne opplysninger regnes ikke som en kredittsjekk. Det sendes ikke gjenpartsbrev, det registreres ingen forespørsel som andre kan se, og kredittscoren din påvirkes ikke – uansett hvor ofte du sjekker. Loven bestemmer til og med at opplysninger om tidligere forespørsler ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven § 13), så antall kredittsjekker kan ikke i seg selv brukes mot deg av byrået.

Fant du noe som er feil?

Rapporten er ikke bare til orientering – den er startpunktet for å rydde. Er en oppgjort anmerkning fortsatt synlig, et beløp feil eller en utlevering ukjent, krever du retting hos byrået. Fremgangsmåten, fristene og klageveiene finner du i feil i kredittopplysningene: retting og sletting. Husk at en feil som finnes hos ett byrå, som regel finnes hos alle – krev retting hos hvert enkelt byrå der feilen ligger.

Vil du gå dypere inn i selve rettigheten – hva du kan kreve, hvordan byråene skal svare og hva du gjør når de ikke gjør det – har vi en egen artikkel om innsynsretten hos byråene. Og oppdager du forsøk på misbruk av identiteten din, kan en gratis kredittsperre stenge døren for nye kredittsjekker.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte bør jeg kredittsjekke meg selv?

Det finnes ingen fasit, men en gjennomgang én til to ganger i året er en god vane – og alltid før du skal søke boliglån, refinansiere eller inngå andre store avtaler. Da rekker du å rette feil før de koster deg et avslag. Etter oppgjør av gjeld bør du dessuten sjekke at anmerkningen faktisk er slettet. Selvsjekken er gratis og synes ikke, så det er ingen grunn til å vente.

Får jeg samme rapport hos alle byråene?

Ikke nødvendigvis helt lik. Byråene henter anmerkninger og grunndata fra de samme kildene, så det tunge innholdet er normalt likt – men hvert byrå beregner sin egen kredittscore, og utleveringsloggen viser bare forespørsler til akkurat det byrået. Vil du ha full oversikt over hvem som har sjekket deg, eller bekrefte at en sletting har skjedd over alt, må du derfor hente innsyn hos flere byråer.

Kan jeg kredittsjekke ektefellen min eller andre?

Nei. Privatpersoner kan ikke få utlevert kredittopplysninger om andre – utlevering krever saklig behov i forbindelse med kredittvurdering, og det har man ikke som privatperson. Innsynsretten gjelder bare dine egne opplysninger. Andre voksne i husstanden må selv logge inn og hente sine rapporter, også når dere for eksempel skal søke lån sammen.

Hvorfor viser rapporten en kredittsjekk jeg ikke kjenner igjen?

Sjekk først om det kan være en avtale du faktisk har inngått – fakturakjøp på nett, abonnement eller forsikring gir også lovlige kredittsjekker. Kjenner du fortsatt ikke igjen utleveringen, kontakter du virksomheten og spør hvilket saklig behov den hadde. Får du ikke et godt svar, kan det dreie seg om ulovlig kredittsjekk eller forsøk på misbruk – da bør du klage og vurdere kredittsperre.