Feil adresse, utdaterte inntektstall eller opplysninger som gjelder en helt annen person kan ødelegge kredittvurderingen din uten at du har gjort noe galt. Loven gir deg rett til å kreve retting – her ser du hvordan.
Kredittopplysningsbyråene behandler store mengder data om deg, hentet fra flere kilder. Som regel stemmer de – men når noe er feil, får feilen fort konsekvenser: avslag på lån, abonnement eller boligsøknad basert på opplysninger som aldri skulle stått der. Da er det godt å vite at kredittopplysningsloven § 20 pålegger byrået å kunne påvise at opplysningene er korrekte, og at du kan kreve retting.
Denne artikkelen handler om feil i selve kredittopplysningene – grunndata, inntektstall og forvekslinger. Er problemet en betalingsanmerkning som ikke skulle vært registrert, går du heller rett til artikkelen om uriktig betalingsanmerkning.
Kort oppsummert
- Retten din
- Kreve retting av uriktige opplysninger – byrået må påvise at de er korrekte (§ 20)
- Frist ved nyregistrering
- 14 dager til å protestere før opplysningen kan brukes
- Svarfrist
- Byrået skal ifølge Datatilsynet svare senest innen én måned
- Hvor
- Hos hvert byrå der feilen finnes – og hos kilden, så feilen ikke kommer tilbake
- Eskalering
- Datatilsynet, som fører tilsyn og kan gi pålegg
Dette har byråene registrert om deg
Kredittopplysningsforskriften § 2 setter rammene for hva byråene kan behandle om fysiske personer. Det er tre hovedgrupper:
- Grunndata: navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer.
- Opplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder: blant annet skattefastsetting (inntekts- og formuestall) og rettskraftige dommer.
- Opplysninger fra ikke-offentlige kilder: blant annet betalingsanmerkninger, kredittscore og frivillig kredittsperre.
Forskriften § 4 er verdt å merke seg: Offentlige grunndata skal bare hentes fra Brønnøysundregistrene. Byråene kan altså ikke plukke grunndataene dine fra tilfeldige kilder – og det gir deg et fast punkt å rette feil mot.
De typiske feilene
| Feil | Typisk årsak |
|---|---|
| Gammel eller feil adresse | Etterslep i oppdatering av grunndata etter flytting |
| Feil inntektstall | Feil gjengivelse av skattefastsettingen – eller at tallene rett og slett er fra et eldre inntektsår |
| Andres opplysninger på deg | Forveksling ved navnelikhet eller feilregistrert fødselsnummer |
| Oppgjort krav som fortsatt står | Kreditor har ikke meldt oppgjør – les mer i når kreditor ikke melder oppgjør |
| Opplysninger eldre enn fristene | Brukstiden på fire år er løpt ut uten at opplysningen er fjernet – se slettefristene |
Skillet mellom «feil» og «utdatert, men riktig» har betydning. Et inntektstall fra siste skattefastsetting er ikke en feil, selv om du tjener mer i dag – det er slik kilden er. Men er tallet feil gjengitt, gjelder det en annen person, eller er opplysningen eldre enn lovens brukstid, har du et rettingskrav.
Rettingskravet: § 20 og fristene
Kredittopplysningsloven § 20 gir deg to viktige mekanismer. For det første: Når en ny opplysning registreres, skal du i forhåndsvarselet oppfordres til å be om retting av eventuelle feil innen 14 dager – og opplysningen kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før fristen er utløpt (unntak gjelder for gjeldsordning og konkurs). Protesterer du raskt, stopper du altså feilen før den rekker å gjøre skade.
For det andre: Byrået har bevisbyrden. Krever du retting, må den behandlingsansvarlige kunne påvise at opplysningene er korrekte. Ved uenighet skal virksomheten ifølge Datatilsynet svare deg senest innen én måned. Du skal altså ikke måtte bevise at noe er feil – det er byrået som må dokumentere at det er riktig. Mer om begrepene finner du under retting og sletting i ordlisten.
Slik går du frem – hos hvert byrå
Fem byråer kredittvurderer privatpersoner i Norge, og de fører hver sine registre. En feil kan derfor finnes hos ett, flere eller alle – og retting hos ett byrå smitter ikke automatisk over på de andre.
- Skaff innsyn hos alle fem. Innsyn er gratis etter § 17. Se fremgangsmåten i innsynsretten hos byråene, og bruk gjerne malen for innsynskrav.
- Dokumentér feilen. Finn frem det som viser riktig faktum: skattemelding, kvittering, folkeregistrert adresse eller bekreftelse fra kreditor.
- Krev retting skriftlig hos hvert byrå der feilen finnes. Vis til kredittopplysningsloven § 20, beskriv feilen konkret og legg ved dokumentasjonen. Behold kopi av alt.
- Følg opp svaret. Byrået skal svare innen én måned. Rettes feilen, be om bekreftelse på at rettingen er gjennomført – hos det byrået og i praksis også hos de andre der samme feil lå.
Feil som må rettes hos kilden
Byråene henter opplysningene sine fra faste kilder – grunndata fra Brønnøysundregistrene, skattetall fra skattemyndighetene, utleggsopplysninger fra Løsøreregisteret. Ligger feilen i kilden, hjelper det bare midlertidig å rette hos byrået: Ved neste oppdatering kommer feilen tilbake.
Regelen er derfor: Rett feilen der den oppsto, og krev retting hos byråene parallelt. Er det en utleggsregistrering som er feil eller skulle vært slettet, må du til namsmannen og Løsøreregisteret. Er adressen gal, må folkeregistreringen din være riktig først. De fem byråene og de viktigste registrene finner du samlet i oversikten over kredittopplysningsbyråene i Norge.
Husk begge sporene: kilden og byråene. Retter du bare hos byrået, kan feilen komme tilbake ved neste oppdatering fra kilden. Retter du bare hos kilden, kan den gamle feilen bli stående hos byråene til neste synkronisering – krev retting aktivt.
Eskalering: Datatilsynet
Får du ikke svar innen fristen, eller nekter byrået å rette en opplysning du mener er uriktig, kan du klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet. Tilsynet kan gi pålegg om retting og har hjemler for overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og erstatning i § 27. Fremgangsmåten og hva klagen bør inneholde, står i artikkelen om å klage til Datatilsynet.
Ofte stilte spørsmål
Hvor raskt må byrået svare når jeg krever retting?
Ifølge Datatilsynet skal virksomheten svare deg senest innen én måned når dere er uenige om en opplysning. Gjelder det en nyregistrert opplysning, er du enda bedre stilt: Da kan opplysningen ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før 14-dagersfristen i forhåndsvarselet er utløpt, med unntak for opplysninger om gjeldsordning og konkurs.
Må jeg kreve retting hos alle fem byråene?
Ja, hos hvert byrå der feilen faktisk finnes. Byråene fører separate registre, og en retting hos ett byrå overføres ikke automatisk til de andre. Siden de henter fra de samme kildene, vil samme feil ofte ligge flere steder – sjekk alle fem med gratis innsyn, og send rettingskrav til hvert byrå som har feilen. Rett også feilen hos kilden.
Kan byrået bruke opplysningene mens vi er uenige om dem?
Nyregistrerte opplysninger kan ikke brukes før 14-dagersfristen er utløpt, så en rask protest har umiddelbar effekt. For eldre opplysninger må byrået kunne påvise at de er korrekte når du krever retting. Og gjelder uenigheten selve kravet bak en anmerkning, gjelder egen regel: Omtvistede fordringer skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 11).
Inntektstallene er gamle – er det en feil jeg kan kreve rettet?
Ikke nødvendigvis. Byråene henter inntekts- og formuestall fra skattefastsettingen, som alltid gjelder et tidligere inntektsår – at tallet er «gammelt», er derfor normalt ikke en feil. Krev retting hvis tallet er feil gjengitt eller gjelder en annen person. Har inntekten din økt betydelig, kan du i stedet dokumentere dagens inntekt direkte overfor den som skal kredittvurdere deg.
Kilder og videre lesing
- Kredittopplysningsloven § 20 – retting og 14-dagersfristen
- Kredittopplysningsforskriften §§ 2 og 4 – hva som kan behandles, og kildene for grunndata
- Datatilsynet – regler for kredittopplysningsvirksomhet
- Brønnøysundregistrene – kilde for offentlige grunndata
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.