Er anmerkningen registrert på feil person, med feil beløp, uten varsel – eller for et krav du har protestert på? Da skal den rettes eller slettes, og det er kredittopplysningsbyrået som må bevise at opplysningen er riktig. Her er fremgangsmåten, steg for steg.
En betalingsanmerkning kan stenge dører til lån, bolig og abonnementer. Når den i tillegg er feil, haster det å få den bort. Heldigvis er regelverket klart: kredittopplysningsloven gir deg en lovfestet rett til å kreve retting, korte frister for byrået – og en bevisbyrde som ligger hos dem, ikke hos deg.
Denne artikkelen handler om feil ved selve registreringen. Mener du at selve pengekravet er uriktig, bør du i tillegg angripe kravet – det er tema i artikkelen om å bestride kravet bak anmerkningen.
Hva regnes som uriktig anmerkning?
De vanligste feilene faller i fire grupper:
| Type feil | Eksempel | Regelen som er brutt |
|---|---|---|
| Feil person | Anmerkningen gjelder en annen med lignende navn, eller en forveksling av fødselsnummer | Opplysningen er ikke korrekt – skal slettes (§ 20) |
| Feil innhold | Feil beløp, feil kreditor, samme krav registrert som flere anmerkninger | Flere inkassoopplysninger om samme krav skal være én anmerkning (§ 10) |
| Aldri varslet | Du fikk aldri kopi av opplysningene da de ble registrert | Byrået skal straks sende deg forhåndsvarsel (§ 19) |
| Omtvistet krav | Du protesterte på kravet før det gikk til rettslige skritt | Omtvistede fordringer skal ikke brukes (§ 11) |
I tillegg kommer den vanligste situasjonen av alle: kravet er betalt, men anmerkningen står der fortsatt. Den har sin egen regel (sletting straks etter § 24) og sin egen artikkel – se sletting ved oppgjør.
14-dagersfristen: reager på forhåndsvarselet
Når en anmerkning registreres på deg, skal byrået straks sende deg kopi av opplysningene – et forhåndsvarsel. I varselet skal du oppfordres til å be om retting av eventuelle feil innen 14 dager fra du mottok det. Før fristen er ute, kan de nyregistrerte opplysningene ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet (unntaket er opplysninger om åpnet gjeldsordning eller konkurs, som kan brukes straks).
De 14 dagene er altså et innebygd vindu der du kan stanse en uriktig anmerkning før den begynner å gjøre skade. Les varselet nøye samme dag du får det, og reager skriftlig med en gang hvis noe er galt. Hvordan varslingen skal foregå, og hvilke unntak som gjelder for utleggsforretninger, står i artikkelen om varsling før og ved registrering.
Fikk du aldri noe varsel? Det er i seg selv et brudd på § 19 – og et godt argument i rettingskravet. Men merk at det finnes unntak, blant annet når varsel om innhenting av utleggsopplysninger er gitt i namsboken.
Rettingskravet: byrået må bevise at opplysningen er riktig
Retten til retting følger av kredittopplysningsloven § 20, og den gjelder ikke bare de første 14 dagene – du kan kreve retting av uriktige opplysninger når som helst. To ting gjør bestemmelsen sterk:
- Bevisbyrden ligger hos byrået. Den behandlingsansvarlige må kunne påvise at opplysningene er korrekte. Klarer de ikke det, skal opplysningen rettes eller slettes.
- Svarfrist på én måned. Ved uenighet skal virksomheten ifølge Datatilsynet svare deg senest innen én måned.
Send kravet skriftlig, og vær konkret: hvilken opplysning som er feil, hvorfor den er feil, og hva du krever (retting eller sletting). Bruk gjerne brevmalen krav om sletting av anmerkning som utgangspunkt.
Dokumentasjonen som avgjør saken
Jo bedre dokumentasjon, jo raskere går det. Legg ved det som er relevant for din feiltype:
- Kvittering, kontoutskrift eller sluttoppgjør – hvis kravet er betalt.
- Kopi av din skriftlige innsigelse til kreditor eller inkassoselskapet – hvis kravet er omtvistet.
- Legitimasjon og folkeregistrert adresse – ved person- eller adresseforveksling.
- Fakturaer og avtaler som viser riktig beløp – ved beløpsfeil.
- En kort tidslinje: når du oppdaget feilen, og hva som har skjedd i saken.
Vet du ikke nøyaktig hva som er registrert? Be om gratis innsyn først – du har krav på å få se alt byrået har om deg, inkludert hvem som har fått utlevert opplysningene de siste seks månedene. Se fremgangsmåten i artikkelen om innsynsretten hos byråene.
Krev retting hos alle byråene
Fem byråer kredittvurderer privatpersoner i Norge: Experian, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Bislab og Tietoevry (Infotorg). De henter opplysninger fra de samme kildene, så en uriktig anmerkning hos ett byrå finnes i praksis hos alle.
Rettingskravet må derfor sendes til hvert enkelt byrå der feilen står – det holder ikke å få medhold hos ett og håpe at resten følger etter. Kontaktinformasjon og innsynslenker til alle byråene finner du i katalogen over byråer og instanser.
Hvis byrået ikke retter
Får du avslag, eller hører du ingenting innen én måned, er ikke saken tapt. Neste steg er å klage til Datatilsynet, som fører tilsyn med kredittopplysningsbransjen og kan pålegge retting og sletting. Har den uriktige anmerkningen i tillegg påført deg tap – for eksempel et lån du mistet – kan du lese om mulighetene i artikkelen om erstatning ved urettmessig anmerkning.
✋ Uenig i kravet? Omtvistede krav skal ikke gi anmerkning. Med brevmalen bestride kravet gjør du innsigelsen skriftlig og sporbar – før anmerkningen kommer.
Ofte stilte spørsmål
Hvem må bevise at betalingsanmerkningen er riktig?
Kredittopplysningsbyrået. Etter kredittopplysningsloven § 20 er det den behandlingsansvarlige som må påvise at opplysningene er korrekte når du krever retting. Du bør likevel legge ved dokumentasjon som underbygger din versjon – kvitteringer, innsigelser eller korrespondanse – fordi det gjør saken raskere å avgjøre. Klarer ikke byrået å dokumentere at opplysningen stemmer, skal den rettes eller slettes.
Hvor raskt må byrået svare på et rettingskrav?
Ifølge Datatilsynet skal virksomheten svare deg senest innen én måned når dere er uenige om en opplysning. I tillegg gjelder 14-dagersregelen for nyregistrerte anmerkninger: ber du om retting innen 14 dager etter forhåndsvarselet, kan opplysningen ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før fristen er utløpt. Hører du ingenting innen én måned, kan du klage til Datatilsynet.
Anmerkningen står på meg, men gjelder en annen person – hva gjør jeg?
Send skriftlig krav om sletting til hvert byrå der anmerkningen står, og forklar forvekslingen. Legg ved legitimasjon slik at byrået kan kontrollere fødselsnummer og adresse mot registreringen. En anmerkning som gjelder en annen person, er uriktig og skal slettes – byrået må selv dokumentere at registreringen faktisk gjelder deg. Be samtidig om innsyn for å se om flere feilregistreringer ligger inne.
Kan jeg kreve retting selv om 14-dagersfristen er ute?
Ja. Fristen på 14 dager gjelder bare spørsmålet om når en nyregistrert opplysning kan tas i bruk. Retten til å kreve retting av uriktige opplysninger etter § 20 gjelder hele tiden anmerkningen står registrert. Det er aldri «for sent» å protestere på en feil – men jo tidligere du reagerer, jo mindre skade rekker anmerkningen å gjøre.
Kilder og videre lesing
- Kredittopplysningsloven § 19 – forhåndsvarsel ved registrering
- Kredittopplysningsloven § 20 – retting og 14-dagersfristen
- Kredittopplysningsloven § 11 – omtvistede fordringer skal ikke brukes
- Datatilsynet – regler for kredittopplysningsvirksomhet og retting
- Brønnøysundregistrene – betalingsanmerkninger
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.