Klage til Datatilsynet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Når kredittopplysningsbyrået ikke retter eller sletter en uriktig anmerkning, er Datatilsynet neste instans. Her ser du når en klage er riktig verktøy, hvordan prosessen foregår – og hva du realistisk kan forvente.

Datatilsynet fører tilsyn med kredittopplysningsvirksomhet etter kredittopplysningsloven § 28. Den gamle konsesjonsordningen er borte, men tilsynsrollen består: byråene må følge loven, og gjør de ikke det, kan Datatilsynet gripe inn med pålegg og gebyrer. For deg som står fast i en rettingssak, er det en reell maktfaktor å ha i ryggen – men klagen må brukes riktig, og til riktig type sak.

Når er Datatilsynet riktig vei?

Datatilsynet behandler saker om behandlingen av opplysningene – ikke om selve pengekravet. Klagen hører hjemme der når for eksempel:

• Byrået avslår å rette eller slette en uriktig anmerkning, eller lar være å svare deg innen én måned.
• En oppgjort fordring blir stående som anmerkning tross krav om sletting.
• Et omtvistet krav brukes i kredittopplysning i strid med § 11.
• Du ble aldri varslet om registreringen (§ 19), eller anmerkningen ble tatt i bruk før 14-dagersfristen var ute.
• Opplysninger er utlevert uten saklig behov – da kan du også lese artikkelen om ulovlig kredittsjekk.

Er du derimot uenig i selve kravet, må den tvisten løses med kreditor – i siste instans i forliksrådet. Se artikkelen om å bestride kravet bak anmerkningen. Og gjelder klagen inkassoselskapets opptreden, er Finansklagenemnda riktig adresse – se klage på inkasso.

Steg 1: Klag først til byrået selv

Datatilsynet forventer at du har forsøkt å løse saken med virksomheten før du klager. Det betyr i praksis:

1. Send et skriftlig rettings- eller slettekrav til byrået, med dokumentasjon. Fremgangsmåten står i artikkelen om uriktig betalingsanmerkning, og du kan bruke brevmalen krav om sletting av anmerkning.
2. Vent på svaret. Byrået skal ifølge Datatilsynet svare deg senest innen én måned. Etter kredittopplysningsloven § 20 er det byrået som må påvise at opplysningene er korrekte.
3. Ta vare på alt: kravet ditt, svaret (eller tausheten), datoer og vedlegg. Denne korrespondansen er selve kjernen i en senere klage.

Mange saker løser seg her. Byråene vet at Datatilsynet er neste stopp, og et velbegrunnet krav med god dokumentasjon blir ofte tatt til følge.

Steg 2: Slik klager du til Datatilsynet

Fikk du avslag, eller ble kravet ditt møtt med stillhet, sender du klagen til Datatilsynet:

• Klag skriftlig via datatilsynet.no. Beskriv saken kort og kronologisk: hva som er registrert, hvorfor det er feil, hva du har krevd, og hva byrået har svart.
• Legg ved dokumentasjonen: rettingskravet ditt, byråets svar, forhåndsvarselet (hvis du fikk noe), kvitteringer eller annen dokumentasjon på feilen.
• Oppgi hvilket byrå klagen gjelder. Står den samme feilen hos flere byråer og ingen av dem retter, kan du nevne det – men hovedregelen er én klage per virksomhet som har brutt loven.
• Har du spørsmål underveis, kan Datatilsynet nås på telefon 22 39 69 00. Kontaktinformasjon finner du også på siden om Datatilsynet i katalogen vår.

Hva kan Datatilsynet gjøre?

Tilsynet har flere virkemidler etter kredittopplysningsloven § 27 og personvernregelverket:

Merk hva Datatilsynet ikke gjør: tilsynet tilkjenner deg ikke erstatning, og det avgjør ikke om pengekravet bak anmerkningen er riktig. Erstatning må du eventuelt kreve selv – se artikkelen om erstatning ved urettmessig anmerkning.

Realistiske forventninger og tidsløp

Vær forberedt på at dette ikke er en hurtigkanal:

• Saksbehandlingen tar tid – normalt flere måneder, avhengig av sakstype og pågang. Datatilsynet prioriterer saker etter alvor og prinsipiell betydning.
• Anmerkningen blir ikke automatisk «frosset» mens klagen behandles. Derfor lønner det seg å ha et godt dokumentert rettingskrav i bunn – og å purre byrået parallelt.
• Mange saker løses tidlig: Når tilsynet ber byrået redegjøre, velger virksomheten ofte å rette i stedet for å risikere pålegg og gebyr.
• Utfallet er ikke garantert. Datatilsynet kan komme til at byrået har behandlet opplysningene lovlig – for eksempel hvis innsigelsen din vurderes som åpenbart grunnløs.

Mens saken pågår, bør du også holde oversikt over konsekvensene: be om innsyn hos byrået for å se hvem som har fått opplysningene utlevert de siste seks månedene, og ta vare på gjenpartsbrevene du mottar. Skulle den uriktige anmerkningen rekke å påføre deg et konkret tap før den blir rettet, er nettopp denne dokumentasjonen grunnlaget for et eventuelt erstatningskrav senere.

Ofte stilte spørsmål

Koster det noe å klage til Datatilsynet?

Nei, det er gratis å klage til Datatilsynet, og du trenger ikke advokat. Det viktigste du investerer, er tid og ryddighet: en kort, kronologisk fremstilling med kopi av rettingskravet ditt og byråets svar gjør saken lett å behandle. Trenger du veiledning før du klager, kan du ringe tilsynet på 22 39 69 00.

Hvor lang tid tar en klagesak hos Datatilsynet?

Det varierer med sakstype og saksmengde, men regn med flere måneder – dette er ikke en akuttkanal. Mange saker løses likevel raskere fordi byrået retter opplysningen når tilsynet ber om en redegjørelse. Mens du venter, bør du følge opp byrået direkte: kravet ditt etter § 20 gjelder fortsatt, og byrået har selv ansvar for at opplysningene som brukes, er korrekte.

Kan Datatilsynet gi meg erstatning for tapet anmerkningen har påført meg?

Nei. Datatilsynet kan pålegge byrået å rette og slette, ilegge tvangsmulkt og gi overtredelsesgebyr – men gebyret går til statskassen, ikke til deg. Krav om erstatning for økonomisk tap eller annen skade må du rette mot byrået selv, om nødvendig via forliksrådet eller domstolene. Et vedtak fra Datatilsynet som fastslår lovbrudd, kan imidlertid være god dokumentasjon i en slik sak.

Skal jeg klage på inkassoselskapet eller kredittopplysningsbyrået?

Det kommer an på hvem som har gjort feilen. Handler saken om selve behandlingen av kredittopplysninger – registrering, retting, sletting eller utlevering – er det byrået som er ansvarlig, og Datatilsynet som er klageinstans. Handler den om inkassoselskapets innkreving og opptreden, klager du dit først og deretter til Finansklagenemnda. I noen saker er begge spor aktuelle samtidig.