Gjeldsregisteret: usikret gjeld – ikke anmerkninger

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Gjeldsregisteret og betalingsanmerkninger blandes sammen hele tiden – men de er to helt forskjellige ting. Gjeldsregistrene viser hva du faktisk skylder av usikret gjeld, ikke om du har misligholdt noe. Her får du forskjellen, hvem som ser hva, og hvordan gjeldsopplysningene påvirker kredittscoren din.

Norge fikk gjeldsregistre i 2019, med hjemmel i gjeldsinformasjonsloven fra 2017. Bakgrunnen var at banker som vurderte lånesøknader, ikke kunne se hvor mye forbruksgjeld søkeren allerede hadde hos andre – og dermed heller ikke fange opp dem som lånte seg fra bank til bank. Registrene tettet det hullet.

To gjeldsregistre med samme oppgave

To private foretak har tillatelse til å drive gjeldsinformasjon i Norge: Gjeldsregisteret AS (gjeldsregisteret.com) og Norsk Gjeldsinformasjon (norskgjeld.no). Begge henter opplysninger direkte fra bankene og finansforetakene, og innholdet er i praksis det samme: den usikrede gjelden din, løpende oppdatert.

Du trenger altså ikke sjekke begge for å få oversikt over egen gjeld – men det skader ikke. Kontaktinformasjon og innsynslenker finner du i katalogoppslaget om gjeldsregistrene.

Dette viser gjeldsregistrene – og dette viser de ikke

Registrene viser bare usikret gjeld – gjeld uten pant i bolig, bil eller andre eiendeler. Merk også at opplysningene kommer løpende fra finansforetakene: Nedbetaler du et forbrukslån, synker saldoen i registeret i takt med innrapporteringen.

Gjeldsregister og anmerkning: to ulike verdener

Her går den vanligste misforståelsen: Gjeldsregistrene er ikke «anmerkningsregistre». En betalingsanmerkning er en opplysning om mislighold – den bor hos kredittopplysningsbyråene, mens utleggene ligger i Løsøreregisteret. Gjeldsregistrene sier derimot ingenting om hvordan du betaler; de viser bare hva du skylder akkurat nå.

Hvem som ser anmerkningene dine, er et eget tema – les hvem ser betalingsanmerkningene dine.

Hvem får se gjeldsopplysningene dine?

Tilgangen er strengt regulert i gjeldsinformasjonsloven § 13. I hovedsak er det banker og andre finansforetak som får utlevert gjeldsopplysninger når de skal kredittvurdere deg – typisk ved søknad om lån eller kreditt. Også kredittopplysningsbyråene kan motta opplysningene: Kredittopplysningsloven § 15 bestemmer at gjeldsopplysninger bare kan utleveres i samsvar med gjeldsinformasjonsloven § 13.

Privatpersoner kan ikke slå opp hverandre, og utleiere og arbeidsgivere har ikke tilgang til gjeldsregistrene – de kan i høyden bestille en ordinær kredittvurdering der det foreligger saklig behov.

Slik påvirker gjelden kredittscoren din

Fordi byråene kan bruke gjeldsopplysninger i kredittvurderingsmodellene sine, påvirker innholdet i gjeldsregistrene kredittscoren din – helt uten anmerkninger. Høy samlet usikret gjeld, mange små kreditter og høyt utnyttede rammer kan trekke scoren ned.

Vær særlig oppmerksom på kredittrammer: Registrene viser både saldo og innvilget ramme, og långivere kan regne hele rammen som potensiell gjeld – selv om kortet ligger ubrukt i skuffen. Å si opp kort og rammekreditter du ikke bruker, kan derfor bedre kredittbildet ditt. Hele samspillet mellom anmerkninger, gjeld og score er forklart i betalingsanmerkning og kredittscore.

Sjekk deg selv gratis

Innsyn i egne gjeldsopplysninger er gratis. Logg inn med eID hos gjeldsregisteret.com eller norskgjeld.no, og gå gjennom listen:

• Stemmer alle kredittene – eller står det gjeld du ikke kjenner igjen?
• Henger gamle kort og rammer igjen etter kreditter du trodde var avsluttet?
• Er saldoene oppdaterte?

Finner du feil, er det finansforetaket som har meldt inn opplysningen, du skal kontakte – registrene viser bare det bankene rapporterer. Vil du samtidig se hva kredittopplysningsbyråene har om deg, kan du kredittsjekke deg selv gratis.

Utvidelse er foreslått – men ikke vedtatt

Gjeldsregistrene dekker i dag bare den usikrede gjelden, og det har lenge vært diskutert om også pantesikret gjeld – boliglån og billån – bør inn, slik at långivere får hele gjeldsbildet fra én kilde. Et forslag om slik utvidelse ble fremmet i 2025, men er ikke vedtatt per juli 2026.

Inntil videre må banker altså fortsatt basere seg på det du selv oppgir om boliglån og annen sikret gjeld, supplert med skatteopplysninger. Følg med på Regjeringen.no for status – blir utvidelsen vedtatt, vil gjeldsregistrene gi et vesentlig mer komplett bilde av økonomien din enn i dag.

Ofte stilte spørsmål

Vises betalingsanmerkninger i Gjeldsregisteret?

Nei. Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon viser bare usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort, rammekreditter og faktureringskort. Betalingsanmerkninger, inkassosaker og utlegg finnes ikke der. Anmerkningene registreres hos kredittopplysningsbyråene, og utleggene i Løsøreregisteret. At gjeldsregistrene skulle være anmerkningsregistre, er en av de vanligste misforståelsene på hele feltet.

Kan andre privatpersoner se gjelden min?

Nei. Utlevering av gjeldsopplysninger er strengt regulert i gjeldsinformasjonsloven § 13, og går i hovedsak til banker og finansforetak som skal kredittvurdere deg, samt til kredittopplysningsforetakene. Naboer, utleiere, arbeidsgivere og andre privatpersoner har ingen innsynsrett i gjeldsregistrene – du selv har derimot alltid gratis innsyn i egne opplysninger.

Teller kredittkortet mitt som gjeld selv om jeg ikke bruker det?

Det kan det gjøre. Gjeldsregistrene viser både saldo og innvilget kredittramme, og mange långivere regner hele rammen som potensiell gjeld når de vurderer betjeningsevnen din. Et ubrukt kort med høy ramme kan dermed svekke både lånesøknader og kredittscore. Kort og rammer du ikke trenger, kan det derfor lønne seg å si opp.

Kan jeg slette opplysninger i gjeldsregistrene?

Ikke direkte – registrene speiler løpende det finansforetakene melder inn. Nedbetaler du en kreditt, oppdateres saldoen, og sier du opp en rammekreditt, forsvinner den fra registeret når avslutningen er registrert hos banken. Mener du noe er feil, kontakter du finansforetaket som står bak opplysningen og krever retting der.