Strømleverandørene kredittsjekker nye kunder, og en betalingsanmerkning kan gi avslag eller krav om depositum. Men strømmen blir ikke borte: Nettselskapet har leveringsplikt. Her får du hele bildet – og tipsene som holder strømregningen under kontroll.
Strøm faktureres på etterskudd. Når leverandøren lar deg bruke strøm i en måned eller to før regningen forfaller, gir den deg i praksis kreditt – og da vurderer den risikoen først. Med anmerkning i registeret havner du i kategorien leverandørene er mest forsiktige med. Heldigvis er strøm også det området der sikkerhetsnettet er best utbygd.
Kort oppsummert
- Kan leverandøren si nei?
- Ja, eller kreve depositum/forskudd. Kredittsjekk ved avtaleinngåelse er saklig behov.
- Blir strømmen borte?
- Nei. Uten leverandør får du strøm fra nettselskapet gjennom leveringsplikten – men dyrere over tid.
- Hva bør jeg gjøre?
- Prioriter strømregningen høyt, vurder leverandører uten kredittsjekk, og kom deg raskt ut av ventetariffen.
- Når blir det normalt igjen?
- Når kravet er gjort opp, skal anmerkningen slettes straks – og nye avtaler blir tilgjengelige.
Derfor kredittsjekker strømleverandøren deg
Ved bestilling av strømavtale har leverandøren saklig behov for kredittopplysninger etter kredittopplysningsloven § 14 – akkurat som banker og teleselskaper. Du skal få gjenpartsbrev hver gang sjekken gjøres, slik at du vet hvem som har vurdert deg og hva de så. Reglene for hvem som kan sjekke deg, og når, finner du i artikkelen om hvem som kan kredittsjekke deg.
Utfallet varierer fra leverandør til leverandør: Noen avslår, noen godtar deg mot depositum eller forskuddsbetaling, og noen sier ja på vanlige vilkår hvis inntekten ellers ser ryddig ut. Avslag hos én leverandør betyr altså ikke avslag hos alle.
Avtaler uten kredittsjekk finnes
Fordi risikoen ligger i etterskuddsfaktureringen, forsvinner den når du betaler på forskudd. Enkelte leverandører tilbyr derfor forskuddsbetalte strømavtaler eller avtaler der det ikke gjennomføres kredittsjekk – et praktisk alternativ når anmerkningen stenger de vanlige dørene. En oppdatert oversikt over fremgangsmåten finner du i Inkassoguidens artikkel om å flytte strømmen uten kredittsjekk.
Forskuddsbetaling betyr at du betaler et estimert beløp før forbruksperioden, og at det avregnes mot faktisk forbruk etterpå. Du betaler altså ikke mer for strømmen – du betaler tidligere.
Leveringsplikten: Ingen blir stående uten strøm
Har du ingen strømleverandør – fordi du har fått avslag, eller fordi den gamle avtalen er sagt opp – overtar det lokale nettselskapet leveransen. Denne leveringsplikten er en lovfestet sikkerhetsordning: Strømmen i kontakten forsvinner ikke selv om ingen leverandør vil ha deg som kunde.
Men ordningen, ofte kalt «ventetariff», er ment som en midlertidig løsning – og prises deretter. Etter en innledende periode blir påslaget gjerne markant høyere enn i ordinære strømavtaler, nettopp for å motivere deg til å skaffe en vanlig leverandør. Blir du stående lenge på leveringsplikt, betaler du unødvendig mye for hver kilowattime.
- Sjekk hva du har i dag. Står «leveringspliktig strøm» eller lignende på fakturaen fra nettselskapet, er du på ventetariff.
- Finn en vei ut. Prøv flere leverandører, spør om depositum eller forskudd – eller velg en avtale uten kredittsjekk.
- Bytt så snart du kan. Hver måned på ventetariff koster deg som regel mer enn en ordinær avtale.
Betal strømmen først
Når pengene ikke strekker til alle regningene, må du prioritere – og da hører strøm til det du bør betale først, sammen med husleie eller boliglån. Bolig og oppvarming er grunnlaget alt annet hviler på, og ubetalte strømregninger kan i ytterste konsekvens føre til stenging etter varsel. Kredittkortregninger og smålån må vente til grunnbehovene er sikret. Les den grundige gjennomgangen i artikkelen om hvilken gjeld du betaler først.
Klarer du ikke strømregningen, ikke vent på inkassovarselet: Kontakt leverandøren og be om betalingsutsettelse eller nedbetalingsplan, og søk råd hos gratis hjelp ved gjeldsproblemer – NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39 er gratis og kan være anonym.
To praktiske grep gjør regningen lettere å bære: Be om månedlig fakturering basert på faktisk forbruk i stedet for store etterskuddsregninger for lengre perioder, og sett opp avtalegiro eller eFaktura slik at forfall ikke glipper i en travel måned. Jevnere og mer forutsigbare regninger reduserer både risikoen for nye purringer og stresset rundt postkassen.
Veien tilbake til vanlig strømavtale
Anmerkningen står ikke evig. Gjør du opp kravet bak den, skal den slettes straks ved oppgjør etter kredittopplysningsloven § 24 – og da vil neste kredittsjekk være ren. Da kan du fritt velge blant ordinære strømavtaler igjen og forlate både ventetariff og forskuddsordninger. Kontroller at slettingen er gjennomført hos byråene før du bestiller, så slipper du et unødvendig avslag på grunn av en anmerkning som skulle vært borte.
Sliter du også med mobilregningen, gjelder mange av de samme mekanismene der – se naboartikkelen om mobilabonnement med betalingsanmerkning.
Ofte stilte spørsmål
Kan nettselskapet nekte meg strøm på grunn av betalingsanmerkning?
Nei. Leveringsplikten innebærer at nettselskapet skal levere strøm til deg selv om du ikke har avtale med noen strømleverandør – uavhengig av anmerkninger. Det nettselskapet kan gjøre, er å kreve sikkerhet i visse tilfeller og å prise leveringspliktig strøm høyere enn vanlige avtaler. Målet ditt bør derfor være å skaffe en ordinær avtale så raskt som mulig.
Kan strømmen stenges hvis jeg ikke betaler regningen?
Stenging er siste utvei og skjer ikke uten videre. Leverandøren eller nettselskapet må følge en formell prosess med skriftlig varsel først, og stenging skal ikke skje når det er fare for liv og helse – for eksempel kan det tas hensyn til kulde og til hvem som bor i husstanden. Ta kontakt straks du ser at regningen ryker, så finnes det som regel en betalingsordning.
Hvorfor krever noen leverandører depositum av meg?
Depositumet er leverandørens sikkerhet for etterskuddsfakturaene dine. Med en anmerkning i registeret vurderes risikoen for tap som høyere, og depositum eller forskuddsbetaling er måten leverandøren kan si ja likevel. Beløpet skal stå i rimelig forhold til forventet forbruk, og du bør få klart svar på når og hvordan du får det tilbake.
Kilder og videre lesing
- Kredittopplysningsloven § 14 (saklig behov), § 18 (gjenpartsbrev) og § 24 (sletting ved oppgjør)
- Datatilsynet – regler for kredittopplysningsvirksomhet
- NAV – økonomi- og gjeldsrådgivning, telefon 55 55 33 39
- Forbrukerrådet – om strømavtaler, leveringsplikt og prissammenligning
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.